Fra 1. januar 2026 innføres nye internasjonale regler for rapportering av kryptoeiendeler. Endringen gjør at Skatteetaten for første gang vil motta systematisk informasjon direkte fra kryptotilbydere, også om nordmenn som ikke selv har oppgitt at de eier eller handler med krypto.
Regelverket heter Crypto-Asset Reporting Framework (CARF) og er en standard utviklet av OECD. Målet er å sikre bedre etterlevelse av skattereglene og å gjøre det vanskeligere å skjule kryptoverdier på tvers av landegrenser.
Med CARF får tilbydere som tilbyr veksling og oppbevaring av kryptoeiendeler plikt til å rapportere opplysninger årlig til skattemyndighetene. Det innebærer at Skatteetaten vil kunne motta data fra både norske og utenlandske aktører, blant annet om transaksjoner gjennom året.
– Dette gir oss langt bedre oversikt over hvem som eier kryptovaluta og er noe vi kommer til å bruke aktivt i vårt arbeid fremover, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Skatteetaten understreker at det fortsatt er den enkelte som har ansvar for å føre kryptoeiendeler i skattemeldingen. Samtidig mener etaten at mange enten har misforstått reglene, bevisst latt være å oppgi opplysninger eller ikke vært klar over at krypto må rapporteres.
– Tilgjengeliggjøring av data til Skatteetaten og deretter synliggjøring i skattemeldingen er en vesentlig del av vårt arbeid med forenkling og økt etterlevelse. Vi vet at det blir gjort færre feil når opplysninger blir forhåndsutfylt i skattemeldingen, sier Schanke Funnemark.
Når rapportering fra tilbydere blir mer omfattende, øker også risikoen for å bli oppdaget dersom man lar være å oppgi kryptoeiendeler.
– For dem som eier krypto, men ikke opplyser om det i skattemeldingen, betyr dette at risikoen for å bli oppdaget øker betydelig, sier Schanke Funnemark.
For inntektsåret 2024 førte nordmenn opp kryptoverdier på til sammen 34,7 milliarder kroner i skattemeldingen.
Kryptovaluta er ikke skattefritt. I skattemeldingen finnes det et eget felt for Virtuelle eiendeler / kryptovaluta, der man selv skal føre inn relevante opplysninger. Den som eier krypto må kunne dokumentere kjøp, salg og beholdning dersom Skatteetaten ber om det.
Dersom man ikke leverer riktige og fullstendige opplysninger, kan det bli aktuelt med tilleggsskatt. Samtidig er det mulig å endre skattemeldingen inntil tre år tilbake i tid, og de som retter opp på eget initiativ før en kontroll kan i enkelte tilfeller unngå tilleggsskatt.
Norge deltar allerede i en omfattende internasjonal informasjonsutveksling gjennom CRS (Common Reporting Standard). Fra 2026 blir dette utvidet med CARF, som er et globalt rammeverk for rapportering og automatisk utveksling av opplysninger om kryptoeiendeler mellom land.
CRS har i flere år vært et viktig verktøy for økt åpenhet om finansielle forhold på tvers av landegrenser. Norge mottar årlig store mengder informasjon fra utenlandske finansinstitusjoner. For inntektsåret 2024 mottok Norge opplysninger om rundt 1,7 millioner finansielle kontoer knyttet til om lag 800 000 unike kontohavere, det høyeste antallet siden ordningen ble innført. Samme år rapporterte Norge opplysninger om 970 000 kontoer til andre land.
Med CARF blir også kryptoeiendeler en del av den samme typen globale datautveksling, og Skatteetaten får et bredere grunnlag for kontroller og oppfølging.
