BRUSSEL — Myndigheter bør sette planene om alderskontroll på nett på pause til personvern- og sikkerhetsutfordringer er avklart, advarer hundrevis av forskere innen sikkerhet og personvern.
Bakgrunnen er at stadig flere land ønsker å hindre barn i å bruke sosiale medier. For å få til dette må plattformer på en eller annen måte kunne fastslå hvor gamle brukerne er, slik at det kan avgjøres hvem som får tilgang til ulike tjenester.
I et åpent brev skriver 371 akademikere fra 29 land at teknologiene som nå er på vei inn, verken er tilstrekkelig effektive eller trygge. De mener dessuten at innføringen kan få store og utilsiktede konsekvenser.
Flere aktører har allerede begynt å innføre alderssjekker i påvente av kommende krav. Forskerne peker på at det er risikabelt å etablere et omfattende system for adgangskontroll uten en klar forståelse av hva det betyr for sikkerhet, personvern og menneskers frihet og autonomi.
De ber derfor om en global pause inntil det finnes en bredere vitenskapelig enighet om både nytte og skadevirkninger ved såkalte aldersbekreftende teknologier, og om løsningene i det hele tatt lar seg gjennomføre teknisk på en forsvarlig måte.
Blant underskriverne er profilerte navn fra fagmiljøet, inkludert Ronald Rivest og Bart Preneel.
Frankrike planlegger å forby barn under 15 år fra sosiale medier, med mål om å innføre tiltaket så tidlig som i september. Også Tyskland, Danmark og Spania trapper opp arbeidet. Australia ble først i verden til å vedta et slikt forbud i desember 2025.
Flere politiske ledere har begrunnet tiltakene med at de vil beskytte barns fysiske og psykiske helse. Samtidig gjenstår sentrale spørsmål om hvordan forbud skal innføres i praksis, og hvordan de faktisk skal håndheves.
Forskerne skriver at de deler bekymringen for negative konsekvenser av skadelig innhold på nett, men mener dagens forslag legger opp til noe langt mer omfattende enn mange innser.
– Vi deler bekymringen for de negative effektene eksponering for skadelig innhold på nett har på barn, skriver akademikerne.
De advarer samtidig om at planene i praksis kan innebære at alle brukere, både mindreårige og voksne, må bevise alder for å kunne chatte med venner og familie, lese nyheter eller søke etter informasjon.
For å få til en robust løsning peker de på at man i mange tilfeller vil ende med å måtte kontrollere offentlig utstedte identitetsdokumenter, kombinert med sterk kryptografisk beskyttelse, potensielt ved hver interaksjon med en tjeneste. Forskerne mener slik infrastruktur vil være krevende å bygge og drifte globalt, og at den også vil skape friksjon i tjenestene. Resultatet kan bli at mange leverandører vegrer seg for å innføre løsningene.
Ekspertene advarer dessuten om at avanserte kryptografiske systemer kan føre til at teknologien i praksis blir sentralisert hos et fåtall store aktører som har kapasitet til å rulle den ut i stor skala.
Et annet risikomoment, ifølge forskerne, er at myndigheter kan komme til å forby eller begrense bruken av VPN for å hindre omgåelse av aldersgrenser. VPN-tjenester brukes også av mennesker som forsøker å beskytte identiteten sin, blant annet i autoritære regimer.
