Ved norske universiteter og høyskoler ble det avlagt 1 878 doktorgrader i 2025. Det er 28 flere enn den forrige rekordnoteringen fra 2024. Samlet sett er utviklingen stabil på et høyt nivå, med relativt små endringer mellom fagområdene.
Etter den markante oppgangen i 2024 holder antallet avlagte doktorgrader seg høyt også i 2025. Veksten i rekordåret 2024 hang i stor grad sammen med flere avhandlinger innen medisin og helsefag og samfunnsvitenskap. I 2025 er det mindre forskyvninger i de fleste fag, men samfunnsvitenskap fortsetter å øke noe. Også matematikk og naturvitenskap går svakt opp, mens humaniora og kunstfag, teknologi samt medisin og helsefag har en mindre nedgang.
– Selv om antall nye doktorgradsavtaler ved lærestedene har gått ned de siste par årene, ser vi ingen tegn til nedgang i avlagte grader i samme periode. De som fullfører graden bruker i gjennomsnitt vel 5 år fra oppstart til disputas, så en eventuell nedgang i antall avlagte grader vil først komme om tre til fire år, sier Kaja Wendt ved Statistisk sentralbyrå.
Skjev kjønnsfordeling i flere fag
Totalt sett avlegger omtrent like mange menn og kvinner doktorgrad i Norge. I 2025 var 53 prosent av de nye doktorene kvinner. Fordelingen varierer imidlertid betydelig mellom fagområdene.
Kvinner utgjør et klart flertall innen medisin og helsefag og innen samfunnsvitenskap. I begge disse områdene har kvinneandelen ligget over 60 prosent i flere år. I humaniora og kunstfag er kjønnsbalansen mer jevn, med 54 prosent kvinner i 2025. Innen matematikk og naturvitenskap var kvinneandelen 45 prosent samme år. Dette fagområdet har tradisjonelt vært mannsdominert, men de siste tre årene har andelen kvinner ligget høyere enn tidligere.
Teknologi skiller seg tydelig ut ved at kvinner fortsatt er i mindretall: 33 prosent av doktorgradene i 2025 ble avlagt av kvinner.
Fire av ti har utenlandsk statsborgerskap
Andelen utenlandske statsborgere blant dem som avlegger doktorgrad i Norge har økt over tid. Tidlig på 2000-tallet lå andelen under 20 prosent, men den har siden steget og vært relativt stabil rundt 40 prosent gjennom det siste tiåret.
Utenlandske statsborgere er i flertall i enkelte fag. Innen teknologi hadde 66 prosent av doktorene utenlandsk statsborgerskap i 2025. I matematikk og naturvitenskap var andelen 56 prosent, inkludert landbruks- og fiskerifag samt veterinærmedisin.
Blant de utenlandske statsborgerne som avlegger doktorgrad i Norge, kommer de fleste fra Europa og Asia. Tyskland er det største enkeltlandet, etterfulgt av Kina, Iran og India.
