Norge inngår i en bred koalisjon av allierte og partnerland som skal hjelpe Ukraina med å bygge opp et moderne kampflyvåpen basert på F-16. Bidraget handler ikke bare om å overføre fly, men også om å sikre opplæring, vedlikehold, teknisk støtte og tilgang på nødvendig materiell.
Norge har donert seks F-16 jagerfly til Ukraina. I tillegg støtter Norge opplæring av ukrainske piloter og støttepersonell, samt finansiering av vedlikehold, teknisk understøttelse og anskaffelse av våpen til flyene. Det er også levert ammunisjon og kommunikasjonsutstyr fra Forsvaret som Ukraina har behov for i forbindelse med F-16-systemet.
Av sikkerhetsmessige og operative årsaker har myndighetene i liten grad gått i detalj offentlig om de norske flyene. Etter ønske fra ukrainske myndigheter har Norge heller ikke tidligere kommentert nøyaktig antall fly eller tilstanden på dem.
Norge er blant de største bidragsyterne til Ukraina, både politisk, militært og humanitært. Regjeringen har opplyst at det i 2026 skal brukes 85 milliarder kroner til støtte for Ukraina, der 70 milliarder kroner går til militær støtte og 15 milliarder kroner til sivil støtte. I den militære innsatsen prioriteres blant annet maritime kapasiteter, droner, luftvern og arbeidet med å trene og utruste en ukrainsk brigade i en nordisk-baltisk ramme.
Den norske militære støtten er del av en større internasjonal innsats som koordineres gjennom ulike samarbeidsgrupper. Norge leder den maritime koalisjonen sammen med Storbritannia, og deltar også i koalisjoner knyttet til luftvern, luftforsvar, droner og elektronisk krigføring.
Kapabilitetskoalisjoner ble etablert etter beslutninger i forbindelse med NATO-toppmøtet i 2023. Luftforsvarskoalisjonen skal bidra til at Ukraina kan utvikle og modernisere et vestlig fjerdegenerasjons kampflyvåpen. Koalisjonen ledes av Danmark, Nederland og USA i tett samarbeid med Ukraina, og omfatter flere deltakende land, inkludert Norge.
Å fase inn et moderne kampflyvåpen er krevende under normale forhold, og enda mer krevende i en pågående krig. Derfor legger koalisjonen opp til en helhetlig løsning som omfatter donasjon av fly, opplæring av personell, vedlikehold og teknisk støtte, infrastruktur, samt tilgang på reservedeler og våpen. Samtidig skal koalisjonen også bidra til å dekke Ukrainas mer akutte behov.
Norge avsluttet sin operative bruk av F-16 i 2021. Hoveddelen av de norske F-16-flyene ble solgt til Romania i 2022. Dermed har Norge, i motsetning til enkelte andre giverland, ikke hatt operative F-16 tilgjengelig for rask overføring.
I 2023 ble det vurdert at det likevel kunne være mulig å donere seks gjenværende flyskrog. To av disse ble relativt raskt satt i stand og brukt i opplæringen av ukrainske F-16-piloter i Danmark, før de senere ble donert. De fire øvrige flyene hadde større behov for istandsetting før de kan settes inn operativt. Ukraina har vært kjent med tilstanden på flyene. Alle seks flyene ble formelt overført til ukrainsk eierskap i løpet av 2024 og 2025 i den tilstanden de var i, og inngår nå i Ukrainas samlede forvaltning av F-16-flåten.
Norge betaler for istandsetting og vedlikehold av ukrainske F-16 og bidrar i tillegg til finansiering av våpen, reservedeler og annen støtte. Dette skjer gjennom den amerikanske JUMPSTART-mekanismen, i samarbeid med øvrige land i luftforsvarskoalisjonen.
Vedlikehold av kampfly er ressurskrevende, og flere land som tidligere har brukt F-16 går nå over til F-35. Det gjør at vedlikeholdskapasiteten for F-16 er begrenset, og at tilgang til reservedeler og spesialverktøy kan være utfordrende.
Myndighetene viser til at salget av norske F-16 til Romania inkluderer istandsetting av flyene og levering av nødvendige reservedeler. Dette har bidratt til at det ikke har vært kapasitet til å klargjøre donasjonsfly til Ukraina i Norge. Samtidig understrekes det at vedlikeholdsløsningene for ukrainske F-16 må ses i sammenheng med koalisjonens helhetlige opplegg, og at ukrainske myndigheter har ønsket en bred internasjonal løsning fremfor en rent bilateral ordning med Norge.
For å få en mer langsiktig og bærekraftig vedlikeholdsmodell har Norge sammen med de andre landene i luftforsvarskoalisjonen arbeidet med å etablere ordninger som kan håndtere klargjøring og vedlikehold. Norge bidrar i dag til å finansiere arbeid som gjennomføres i regi av en kontrakt mellom USA og det belgiske selskapet Sabena, finansiert gjennom JUMPSTART-mekanismen. Stortinget skal ifølge myndighetene ha blitt orientert underveis på egnet måte.
Det er Ukraina, i dialog med giverlandene, som bestemmer prioriteringen av hvilke fly som tas først i vedlikeholds- og klargjøringsløpet. Kapasiteten hos Sabena i Belgia er under utvidelse for å kunne håndtere flere ukrainske fly.
Salgsavtalen med Romania fra 2022 omfattet 32 F-16 fly med tilhørende utstyr. I tillegg inngikk verkstedutstyr, reservedeler og trening av teknisk personell. Regjeringen har framholdt at Norge står ved sine forpliktelser overfor Romania som NATO-alliert, og at salget var sikkerhetspolitisk viktig fordi det bidrar til å styrke en alliert i en strategisk utsatt region.
De tidligere norske flyene brukes i dag av Romania blant annet til å håndtere droner og til å delta i NATOs luftpolitioppdrag i Baltikum. Romania har samtidig understreket betydningen av å få etablert et fullverdig kampflyvåpen så raskt som mulig.
Forsvarsdepartementet har fått opplyst at det ikke vil være tilstrekkelig utstyr og deler igjen i Norge når leveranseoppdraget til Romania er fullført, til å gjennomføre den typen vedlikehold som kreves for å sette i stand de fire siste norske F-16 som er donert til Ukraina. Utstyret og reservedelene er del av den kontraktfestede leveransen til Romania.
Forsvarsdepartementet mottok 10. april 2026 en orientering fra KAMS og Forsvarsmateriell der følgende ble oppsummert:
– Forsvarsmateriell og KAMS vurderte i 2024 muligheten for å integrere vedlikehold av donasjonsfly i pågående vedlikehold av rumenske fly. Men gitt kompleksiteten og det omfattende omfanget av arbeidet, hadde ikke KAMS kapasitet til å gjennomføre vedlikehold av fly til Romania parallelt med å vedlikeholde fly som skulle doneres til Ukraina.
– På bakgrunn av dette vurderte Forsvarsmateriell at det ikke var grunnlag for å forespørre KAMS om oppdrag på flyene som var besluttet donert til Ukraina.
– KAMS har per i dag ikke kapasitet til å gjennomføre nye F-16-oppdrag, verken på Kjeller eller Bodø.
– Etter at oppdraget med å levere F-16 til Romania er gjennomført, vil det ikke være utstyr og deler igjen i Norge til å utføre denne typen vedlikehold, da dette er en del av salget til Romania.
Myndighetene viser for øvrig til at det også tidligere er gitt svar til Stortinget om jagerflydonasjonen.
