På møtet i EØS-komiteen i Brussel 30. april ble 69 rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. Flesteparten gjelder områdene mat og dyrefôr, der flere av reglene handler om innstramminger i bruken av enkelte tilsetningsstoffer for å bidra til at maten mennesker og dyr får i seg, er trygg og næringsrik.
Det ble samtidig innlemmet rettsakter på finansområdet og innen transport. I tillegg ble det behandlet saker som skal bidra til tryggere legemidler og gi bedre oversikt over ulykker som skyldes bruk av fyrverkeri.
I møtet ble det også gjennomført konsultasjoner om EUs beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Fra EØS- og EFTA-statene ble både kvoteutnyttelse og virkningen av tiltakene for det indre marked tatt opp.
Norge, Island og Liechtenstein har dessuten gitt innspill til Europakommisjonens forslag til Space Act og Critical Medicines Act.
Møtet i EØS-komiteen var en del av forberedelsene til EØS-rådsmøtet i Brussel 27. mai. Der møter utenriksministrene fra EØS- og EFTA-statene representanter fra Europakommisjonen og EU-formannskapet for å drøfte utviklingen i EØS-samarbeidet og overordnede politiske spørsmål.
EØS-avtalen skal sikre at norske bedrifter og borgere har like vilkår og muligheter som bedrifter og borgere fra EUs medlemsstater i EUs indre marked.
En forutsetning for Norges deltakelse i det indre marked er at EUs regelverk som berører markedet, fortløpende tas inn i EØS-avtalen. Dette skjer gjennom vedtak i EØS-komiteen, som består av representanter for Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel, og Norges delegasjon til EU i Brussel representerer Norge i komiteen.
Regelverk som er trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, inngår i det som omtales som etterslepet. Etter møtet 30. april er etterslepet redusert til 565 rettsakter. Siden Norge ikke er EU-medlem, vil det alltid være et etterslep, men jo lavere tallet er, desto raskere kan Norge få like vilkår og muligheter i det indre marked.
