NASAs rover Curiosity har funnet nye organiske molekyler på Mars etter å ha gjennomført et kjemieksperiment som aldri tidligere er gjort på en annen planet, opplyser et forskerteam ledet av NASA.
Forskerne understreker at funnene ikke er et endelig bevis på at det har eksistert liv på Mars. Organiske molekyler kan også ha blitt dannet gjennom kjemiske prosesser på planeten, eller ha kommet dit med meteoritter. Likevel mener teamet at resultatene viser at slike spor kan ha vært bevart i over tre milliarder år i steiner nær overflaten.
I denne perioden antas Mars å ha hatt langt mer vennlige forhold enn i dag. Overflaten kan ha vært preget av store innsjøer og elver med flytende vann, en viktig ingrediens for liv slik vi kjenner det.
Curiosity landet i 2012 i Gale-krateret, et område som en gang var en innsjøbunn. Siden da har roveren samlet prøver og lett etter tegn på tidligere beboelige miljøer og mulige spor etter liv.
– Dette eksperimentet har aldri blitt kjørt på en annen verden, sier astrobiolog Amy Williams, som jobber med Curiosity-oppdraget.
Eksperimentet ble gjennomført i 2020. Ifølge forskerne avdekket analysene mer enn 20 organiske molekyler, inkludert flere som ikke tidligere var bekreftet funnet på Mars. Blant dem er benzotiofen, et stoff som også er kjent fra meteoritter og asteroider.
– Det samme materialet som regnet ned på Mars fra meteoritter, er det som regnet ned på Jorden, og det bidro trolig med byggesteiner for livet slik vi kjenner det på vår planet, sier Williams.
Hun peker også på at ett av molekylene inneholder nitrogen, og at dette kan være en forløper til kjemi som på sikt kan inngå i oppbyggingen av DNA.
– Vi ser byggesteiner for liv, prebiotisk kjemi på Mars, bevart i disse bergartene i milliarder av år, sier hun.
Samtidig presiserer forskerne at funnene i seg selv ikke kan slå fast at liv, selv i form av mikroskopiske organismer, en gang blomstret på Mars. En mer direkte måte å teste en slik påstand på, vil være å hente steinprøver tilbake til Jorden for langt mer detaljerte analyser i laboratorier.
NASAs rover Perseverance har allerede samlet inn steinprøver med tanke på et slikt prosjekt, kjent som Mars Sample Return. Ifølge opplysningene i saken har prosjektet imidlertid i praksis blitt stanset etter en avstemning i USAs kongress i januar.
Likevel kan fremtidige oppdrag dra nytte av at Curiosity har vist at metoden fungerer under forhold på en annen planet. Studien, publisert i Nature Communications, fremhever at eksperimenter med kjemikaliet TMAH kan brukes til å analysere organiske forbindelser også utenfor Jorden.
Den europeiske romorganisasjonen ESAs rover Rosalind Franklin, som har et betydelig lengre bor enn Curiosity, skal etter planen ta med samme kjemikalie til Mars. Etter flere års forsinkelser har NASA opplyst at oppskytingen nå er planlagt til slutten av 2028.
Det samme kjemikaliet skal også være med på Dragon-rotorfartøyet, som er planlagt sendt ut i 2028 for å utforske Titans overflate, en av Saturns måner.
