Myndigheter over hele verden vil stramme inn tenåringers bruk av sosiale medier, etter økende bekymring for mulige skadevirkninger. Kritikerne mener likevel at brede forbud er en lite treffsikker snarvei som ikke løser de grunnleggende problemene.
Australia ble i desember det første landet som innførte et omfattende forbud for personer under 16 år. Loven pålegger plattformer som Instagram, TikTok, YouTube, X og Reddit å innføre aldersverifisering. Hvis de ikke gjør det, kan de bli møtt med sanksjoner.
I Europa vurderer flere land å gå i samme retning. Storbritannia, Spania, Frankrike og Østerrike jobber med egne forslag. I USA virker et nasjonalt forbud mindre sannsynlig, men flere delstater utreder og fremmer regelverk på området.
Debatten har fått ny fart etter at Meta, som eier Facebook, Instagram og Threads, nylig tapte to separate rettssaker knyttet til barns sikkerhet og påståtte skadevirkninger. I den ene saken mente en jury at selskapet hadde villedet brukere om barnesikkerhet. I en annen sak konkluderte en jury med at både Meta og YouTube hadde utformet funksjoner som bidro til en saksøkers psykiske belastninger.
Sonia Livingstone, professor i sosialpsykologi og leder for senteret Digital Futures for Children ved London School of Economics, sier dette kan føre til langt mer lovgivning fremover.
Hun advarer samtidig mot å tro at et generelt forbud er den beste løsningen. Livingstone mener et tenåringsforbud i praksis blir en innrømmelse av at myndighetene ikke har klart å regulere teknologiselskapene godt nok.
– Jeg tror argumentet for et forbud er en innrømmelse av nederlag: at vi ikke klarer å regulere selskaper, så vi ender med å begrense barn, sier hun.
Hun peker på at både USA og europeiske land allerede har en rekke lover som i liten grad håndheves. Ifølge Livingstone bør myndighetene i større grad sørge for at eksisterende regler faktisk får konsekvenser, blant annet ved å øke bøtenivåer og skjerpe reaksjoner mot selskaper som ikke følger kravene.
Vil håndheve lovene som allerede finnes
Flere eksperter mener teknologisektoren lenge har sluppet unna det ansvaret og de kravene som andre bransjer må forholde seg til. Livingstone mener myndighetene heller bør bruke regulering for å stoppe konkrete praksiser som kan være skadelige.
Hun trekker frem den britiske Online Safety Act, som legger vekt på såkalt «safety by design». Det innebærer at tjenester må bygges på en måte som ivaretar sikkerhet. Som eksempel peker hun på funksjoner som gjør det enklere for tenåringer å bli koblet til ukjente personer, og mener slike mekanismer bør begrenses eller fjernes.
Livingstone mener også at diskusjonen om forbud ville vært mindre aktuell dersom sosiale medier hadde vært underlagt strengere forhåndstesting, på samme måte som man krever at andre produkter oppfyller standarder før de lanseres i markedet.
Vil ha personvern og sikkerhet inn i produktdesign
Josh Golin, leder for den Boston-baserte ideelle organisasjonen Fairplay for Kids, sier han ønsker lovgivning som sikrer personvern og sikkerhet som standard, fremfor brede forbud.
Et sentralt tiltak, ifølge Golin, er strengere regler mot målrettet reklame basert på persondata for barn og unge. Han mener dette vil redusere de økonomiske insentivene som kan bidra til at plattformer prøver å holde barn lengst mulig fanget i tjenestene.
Golin peker også på behovet for lovverk som gjør plattformene juridisk ansvarlige for designvalg som kan bidra til avhengighet eller andre skadevirkninger. Han hevder samtidig at Meta tidligere har jobbet for å stanse slik regulering, og advarer om at vedvarende motstand mot reformer kan øke presset for forbud.
– Et forbud er «lat» og «urettferdig»
Livingstone mener et omfattende forbud i praksis vil ramme en generasjon som i økende grad er avhengig av digitale arenaer for kontakt og sosialt fellesskap. Hun kaller forbud en «lat» løsning fra myndighetene og et «urettferdig» utfall for unge.
– Det er de 15 årene der vi ikke lar barna våre gå ut og møte venner. Det er de 15 årene der vi sluttet å finansiere parker og ungdomsklubber der de kan møtes, sier hun.
– Så et forbud nå blir å si: «Barn, vi klarer ikke å få reguleringen til å fungere. Vi klarer ikke å oppdatere den raskt nok. Vi har ikke bygget dere noe annet å gjøre, men det er bare sånn det er», fortsetter Livingstone.
Dr. Victoria Nash, førsteamanuensis og senior policy fellow ved Oxford Internet Institute, omtaler brede forbud som et «ekstremt» tiltak. Hun mener det kan frata unge reelle fordeler ved plattformene, blant annet tilgang til nyheter og informasjon.
– Vi vet at barn og unge får nyhetene sine på nettet og i apper, så du kutter av det, sier hun, og understreker at det hun mener trengs, er mer ansvarlig oppførsel fra plattformene og reduksjon av de mest skadelige funksjonene.
Nash advarer også om at forbud kan sende unge til mindre regulerte deler av internett, der beskyttelsen er svakere. Erfaringene fra Australia tyder på at mange tenåringer forsøkte å omgå reglene da forbudet trådte i kraft, blant annet ved økt bruk av VPN-tjenester. Samtidig skal nedlastinger av andre apper som ikke var omfattet i starten, ha økt.
– Jeg tror et forbud fjerner de skadelige sidene, men det fjerner også de gode. Jeg er ikke sikker på om det er forholdsmessig, sier Nash.
