Artemis II-astronautene ga torsdag toppkarakter til romfartøyet sitt etter den historiske ferden rundt Månen, og trakk særlig fram varmeskjoldet som avgjørende under den dramatiske tilbakekomsten til jorden.
I sin første pressekonferanse siden hjemkomsten fortalte de tre amerikanerne og én canadier at måneforbiflyvningen har satt NASA i en langt bedre posisjon foran en planlagt bemannet månelanding om to år, og på sikt et mer varig nærvær på Månen.
De møtte pressen fra NASAs Johnson Space Center i Houston, som er basen deres.
– Det vakreste du kan se
Kommandør Reid Wiseman sa senere at dagene etter landingen har vært så tettpakket at han knapt har rukket å se opp på Månen. Han nevnte også Carroll-krateret, navnet mannskapet foreslo for et lyst krater til minne om hans avdøde kone.
Wiseman og hans kone fikk to døtre sammen, og han fortalte at familiens uro under reisen først ga seg da kapselen landet trygt i havet.
– Å være 252.000 miles hjemmefra var det mest majestetiske og vakre menneskeøyne noen gang vil få se, sa Wiseman i et intervju.
Samtidig understreket han hvor skremmende hjemturen var:
– Men å stupe tilbake gjennom atmosfæren i 39 ganger lydens hastighet, det er skremmende og det er risikabelt.
Han forklarte at han allerede midt i ferden kjente på en sterk lengsel etter å komme hjem.
– Du vil bare holde barna dine, og du vil at de skal vite at du er trygg.
Rekordlangt fra jorden
Wiseman, piloten Victor Glover, Christina Koch og canadiske Jeremy Hansen dro fra Florida 1. april som NASAs første bemannede måneferd på svært lang tid, og med det mest mangfoldige mannskapet til nå.
Under ferden ble de også de menneskene som har reist lengst bort fra jorden, og passerte dermed Apollo 13-rekorden. Da de rundet månens bakside, var den opplyst nok til å avdekke detaljer som ingen mennesker tidligere har sett direkte.
Mannskapet opplevde også en total måneformørkelse, som bidro til å forsterke inntrykket av turen.
Kapselen Integrity og varmeskjoldet
Orion-kapselen, som de døpte Integrity, landet med fallskjerm i Stillehavet forrige fredag etter en reise på nær ti dager. Dagen etter ble de ønsket velkommen hjem i Houston, på årsdagen for oppskytingen av Apollo 13.
Wiseman fortalte at han og Glover under innflygingen kanskje observerte «to øyeblikk» med antydning til tap av forkullet materiale fra varmeskjoldet idet Integrity passerte den raskeste og varmeste delen av innflygingen.
Vel om bord på bergingsskipet forsøkte de å inspisere undersiden av kapselen så godt de kunne, og så en liten slitasje i området der varmeskjoldet møter kapselen.
– For fire mennesker som bare ser på varmeskjoldet, så det fantastisk ut for oss. Det så veldig bra ut, og selve turen inn var helt utrolig, sa Wiseman.
Han understreket samtidig at det gjenstår omfattende analyser.
– Vi kommer til å gå gjennom hver eneste, ikke bare hver molekyl, sannsynligvis hvert atom i dette varmeskjoldet, sa han.
Varmeskjoldet på den første Artemis-testflyvningen i 2022, som var ubemannet, kom tilbake så preget av groper og skader at det skapte store forsinkelser. I stedet for å bygge alt på nytt valgte NASA å endre innflygingsbanen for å redusere varmebelastningen. Fremtidige kapsler skal også få et nytt design.
Fem sekunder som frifall
Like før splashdown, da fallskjermene ble utløst, beskrev Glover følelsen som et kort frifall.
– Det var slik det føltes i fem sekunder, sa han, og la til at da ferden roet seg:
– Det var storslått.
Tester, trening og veien videre
Etter hjemkomsten har astronautene vært gjennom runder med medisinske tester for å kontrollere balanse, syn, muskelstyrke, koordinasjon og generell helse.
De har også tatt på seg romvandrerdrakter og gjennomført øvelser i forhold som simulerer månens lave tyngdekraft, for å måle utholdenhet og finmotorikk hos framtidige månevandrere.
NASA arbeider nå videre med Artemis III som neste steg i planene for et mer varig måneprogram. Oppskytningsplattformen som ble brukt, ble torsdag fraktet tilbake til Kennedy Space Center for klargjøring til neste Artemis-oppskyting.
Artemis III har ennå ikke fått tildelt mannskap. I planen ligger det at oppdraget skal bli i jordbane mens astronauter trener på å dokke Orion-kapselen med én eller to månelandere under utvikling hos SpaceX og Blue Origin.
Etter dagens tidsplan skal Artemis IV følge i 2028, med en landing nær månens sørpol.
Vil ha et mer bærekraftig nærvær
NASA ønsker denne gangen å etablere et mer bærekraftig nærvær på Månen. Under Apollo-programmet var oppholdene korte. Tolv astronauter gikk på månens overflate, fra Apollo 11 i 1969 til Apollo 17 i 1972.
Koch sa at mannskapet etter hjemkomsten er enda mer motivert for fortsettelsen.
– Vi føler oss enda mer begeistret, og klare til å ta dette videre som et byrå, sa hun, og la til:
– Vi fikk det til.
Hansen pekte på at satsingen innebærer at man må akseptere økt risiko og stole på at utfordringer kan løses underveis.
– Vi kommer ikke til å kunne hamre alt helt flatt før vi drar. Vi må stole på hverandre, sa han.
Han understreket at selv om turen deres gikk etter planen, var det også tydelig hvor raskt situasjonen kan endre seg.
– Det var også veldig klart for oss at det kan bli ganske humpete. Fremtidige mannskaper må forstå at det kan bli veldig humpete veldig fort, sa han.
