I Brussel har et tilsynelatende teknisk dokument om hvordan EU-kommisjonen vurderer store selskapsfusjoner, satt søkelyset på ulike prioriteringer hos Kommisjonens president Ursula von der Leyen og hennes ansvarlige for konkurransepolitikk, Teresa Ribera.
EU-kommisjonen la torsdag frem et utkast til reviderte retningslinjer for fusjonskontroll. Dokumentet på rundt 100 sider beskriver hvordan konkurranseavdelingen skal analysere store oppkjøp og sammenslåinger, og hvordan ulike hensyn skal veies mot hverandre.
Kjernen i diskusjonen er balansen mellom EUs tradisjonelle konkurranseregler, som skal hindre for stor markedsmakt hos enkeltaktører, og presset fra blant annet Tyskland og Frankrike om å gjøre det lettere å skape såkalte europeiske mestere. Med det menes store, EU-baserte selskaper som i større grad kan matche konkurransen fra kinesiske industrigiganter og amerikanske teknologiselskaper.
Utkastet er resultatet av måneder med interne avveiinger i Kommisjonens toppledelse, og de offentlige uttalelsene fra von der Leyen og Ribera viser at de legger vekt på ulike sider av samme prosjekt.
Von der Leyen la vekt på at retningslinjene skal bidra til at europeiske selskaper kan vokse og utvikle seg.
Ribera understreket på sin side at formålet fortsatt er uendret, og at det handler om å beskytte konkurransedyktige markeder og hindre at makt samles på en måte som kan misbrukes.
Forskjellen speiler også deres politiske utgangspunkt. Von der Leyen, som kommer fra sentrum-høyre, har tradisjonelt vært opptatt av industriens konkurransekraft, ikke minst i Tyskland. Ribera, spansk sosialist og tett knyttet til konkurranseapparatet, har vært tydelig på at hun ikke vil svekke grunnmuren i EUs indre marked.
De to har ikke gått til åpent angrep på hverandre om retningslinjene. Likevel er det Ribera som formelt har ansvaret, mens von der Leyen i sin andre periode har presset på for å sette et tydeligere politisk preg på arbeidet.
I en tale i september i fjor, knyttet til markeringen av ettårsdagen for en konkurranseevnerapport bestilt av von der Leyen og utarbeidet av Mario Draghi, tok Kommisjonspresidenten til orde for å fremskynde arbeidet med fusjonsreglene.
Kort tid etter møtte Ribera pressen og advarte mot å la seg presse av særinteresser. Hun signaliserte at endringer måtte håndteres rolig og uten at industrikrav får definere retningen.
Senere ble retningslinjene igjen gjenstand for oppmerksomhet da det ble omtalt en lekkasje som beskrev dokumentet som et brudd med tidligere praksis, begrunnet i hardere global konkurranse. Dette er også et syn som særlig Tyskland og Frankrike, samt europeiske telekomaktører, har fremmet med økende intensitet.
Den tyske forbundskansleren Friedrich Merz har tidligere argumentert for å bygge industrielle «mestere», og Frankrikes president Emmanuel Macron har uttrykt at fusjonskontrollen bør gjøre det enklere for store europeiske aktører å vokse frem.
Etter omtalen av lekkasjen ga Ribera flere intervjuer der hun avviste at retningslinjene skal bli en fribillett til ukontrollert konsolidering. Hun påpekte at fusjonsregler ikke nødvendigvis er verktøyet for å løse alle utfordringer europeisk industri møter i verdensmarkedet.
Samtidig anerkjente hun at den globale økonomien og markedene har endret seg, og at ulike europeiske samfunnshensyn kan trenge en oppdatering. Men hun understreket at det regulatoriske rammeverket består.
Arbeidet med utkastet gikk raskt etter von der Leyens krav om å øke tempoet. En første versjon skal ha vært klar i midten av mars, mens presidentens stab senere besluttet å skyve prosessen fremover.
Retningslinjene er nå ute på høring. De inviterer selskaper til å argumentere for at planlagte fusjoner kan være positive for EU-økonomien, og skisserer hvordan slike påstander kan vurderes, for eksempel gjennom effekter på innovasjon, robusthet eller investeringer.
Likevel gir teksten et betydelig tolkningsrom, noe som gjør at mange i bransjen avventer før de konkluderer med at EU faktisk endrer praksis. Flere konkurransejurister mener det først blir tydelig når retningslinjene brukes i konkrete saker.
Som en advokat uttrykte det, kan et slikt dokument leses på mange måter, og ulike aktører vil forsøke å finne støtte for sine interesser i samme tekst.
Debatten om fusjonsreglene kommer samtidig som det ventes endringer i Kommisjonens øverste rekker og nye prioriteringer for konkurransepolitikken. Flere signaler fra Brussel tyder på at spørsmålet om tempo, politisk styring og hensynet til «europeiske mestere» vil prege diskusjonen om fusjonskontroll i tiden fremover.
