Å holde lysene på hjemme har blitt merkbart dyrere de siste årene.
Samtidig står energibransjen i en ny og uforutsigbar situasjon, der konflikter og geopolitikk påvirker både priser og forsyningssikkerhet. Sol- og vindkraft har lenge dominert utbyggingen av fornybar energi, mens hydrogen i mange år har blitt omtalt som en lovende løsning uten å få det store gjennombruddet. Likevel mener en oppfinner i New Jersey at tiden endelig er inne for hydrogen – også i vanlige boliger.
Hydrogen er universets vanligste grunnstoff og står øverst i periodesystemet. Når hydrogen brukes som energibærer på riktig måte, kan sluttproduktet være vann. Nettopp dette har gjort hydrogen interessant i alt fra industri til transport, og det har også vært brukt i romfart, der det inngår som drivstoff i flere sammenhenger.
Flere land og enkelte bilprodusenter har satset på hydrogen som energibærer. Noen har prioritert batterielektriske løsninger, mens andre har investert tungt i hydrogenteknologi som et alternativ for fremtidens utslippsfrie transport og energisystemer.
På boligfronten har utviklingen gått langsommere. Solceller har blitt stadig billigere og enklere å ta i bruk, mens hydrogenløsninger ofte har vært dyrere og mer komplekse. Likevel har ett prosjekt vakt oppmerksomhet ved å vise hvordan en husholdning kan klare seg uten strømnettet store deler av tiden.
Hydrogen House Project er en ideell satsing som har som mål å demonstrere at hydrogen kan fungere som en praktisk og ren energiløsning for boliger. Prosjektet er knyttet til et hus i Hopewell i New Jersey, der oppfinneren Mike Strizki står bak det som omtales som et av de tidlige amerikanske eksemplene på et sol-til-hydrogen-system for en vanlig husholdning.
Strizkis mål har vært å vise at en slik løsning kan være både rimelig over tid og miljøvennlig. Huset ble ifølge prosjektet bygget for rundt 500.000 dollar, og tanken er at investeringen kan forsvares gjennom langsiktige besparelser ved å redusere behovet for strøm fra nettet.
Selve prinsippet bygger på en kombinasjon av velkjent teknologi. Solcellepaneler produserer strøm, og når det er overskudd, brukes energien til å drive en elektrolysør som spalter vann og produserer hydrogen. Hydrogenet lagres deretter som gass i tanker.
Når huset trenger strøm og solproduksjonen ikke strekker til, brukes en brenselcelle som omdanner hydrogenet tilbake til elektrisitet. I prosessen dannes vann, og systemet blir en lukket energisløyfe med svært lave lokale utslipp. En av fordelene som løftes frem, er at lagret hydrogen ikke «taper seg» på samme måte som energi kan gjøre i enkelte batteriløsninger over tid.
Prosjektet har fått økt oppmerksomhet, og huset er også omtalt som tema for en kommende dokumentar. Spørsmålet videre er om slike løsninger kan skaleres og bli rimelige nok til å få bred utbredelse, eller om hydrogen først og fremst vil spille en større rolle i industri, tungtransport og energilagring i større systemer.
