Krigen i Iran truer med å strupe energiflyten i lang tid fremover, og Europa står overfor et tilbudssjokk som kan ramme industrien hardt, sende flyprisene i været, løfte matprisene og presse inflasjonen opp igjen.
Når de siste tankskipene med fossilt brensel fra Persiabukta ankommer europeiske havner, mener flere europeiske ledere at alvoret i situasjonen nå blir tydeligere. Dersom krigen trekker ut, kan belastningen på europeisk økonomi bli like tung som under Covid-pandemien eller i starten av krigen i Ukraina, sier Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Italias forsvarsminister Guido Crosetto beskriver en hverdag preget av krigens konsekvenser.
– Jeg lever med realiteten i denne krigen og konsekvensene av den 24 timer i døgnet, uttaler han.
Han antyder samtidig at konflikten kan bli langvarig, noe også sentralbanksjef Christine Lagarde i Den europeiske sentralbanken har advart om. De langsiktige virkningene kan bli større enn man klarer å se for seg nå, ifølge henne.
Struping av Hormuzstredet gir global effekt
Om lag 20 prosent av oljen og naturgassen som driver verdensøkonomien, passerer gjennom Hormuzstredet. Iran har i praksis stengt stredet ved å true med angrep mot fartøy som passerer uten Teherans tillatelse. Dette påvirker ikke bare råolje og naturgass, men også raffinerte produkter som diesel og flydrivstoff.
Energivarer er avgjørende for transport og oppvarming, men er også grunnmuren i industrikjeder som matproduksjon, plast, kjemikalier og landbruk. I tillegg kan stengingen gi knapphet på andre innsatsfaktorer som gjødsel og helium, som blant annet brukes i produksjon av mikrobrikker.
Europa trodde først det handlet mest om pris
Da krigen brøt ut, håpet EU-topper at Europa ville unngå de verste manglene fordi avhengigheten av Persiabukta var relativt lav: rundt 6 prosent av råoljen og under 10 prosent av naturgassen. Vurderingen i mange møter var at den største risikoen ville være høyere priser, ikke fysisk knapphet.
Europa pekte på mer diversifiserte forsyningskilder som USA, Norge, Aserbajdsjan og Algerie. Men etter hvert som krigen går inn i sin femte uke, øker bekymringen for at det ikke bare blir dyrere, men også vanskeligere å sikre nok volum.
Asia byr prisene opp – og skipene snur
En akutt utfordring er at asiatiske land, som før krigen hentet store deler av sin energi fra Persiabukta, nå byr opp prisene når de konkurrerer om en krympende tilgang. Det gjør at leverandører med fleksible kontrakter kan velge å sende last østover i stedet for til Europa.
Flere LNG-tankere har de siste dagene blitt omdirigert fra Europa til markeder lenger øst, ifølge analysebransjen. Samtidig nærmer tidspunktet seg der de siste lastene fra Qatar ankommer Europa, noe som øker risikoen for at nye leveranser ikke kommer som forventet.
Analytikere advarer om at Europa kan begynne å merke konsekvensene i løpet av de nærmeste ukene, fordi bufferne er små og de fleste globale leverandører allerede kjører på maksimal kapasitet.
Raffinerte produkter er Europas svake punkt
Selv om EU kjøper lite råolje direkte fra Persiabukta, er avhengigheten av raffinerte produkter stor. Regionen står for en betydelig del av importen av blant annet diesel og flydrivstoff. Dersom stredet forblir stengt, kan alternative kilder være vanskelige å oppdrive raskt nok.
Markedsaktører har samtidig pekt på at finansmarkedene i stor grad priser inn en stenging på noen få uker. Hvis stengingen blir mer langvarig, kan prisenes oppgang bli kraftigere og krisen dypere.
Høyere pumpepris og mulig rasjonering
Den mest synlige effekten så langt har vært økte priser ved pumpen. Når oljeprisen stiger, slår det raskt ut i drivstoffkostnader for husholdninger og bedrifter. Flere regjeringer har forsøkt å dempe utslaget med avgiftskutt og advarsler mot urimelige påslag.
Men uten nye energistrømmer kan politikere bli tvunget til et mer upopulært virkemiddel: å redusere etterspørselen. EU-kommissær Dan Jørgensen har oppfordret medlemslandene til å kutte transportbruk for å kompensere for tap av kritiske leveranser av diesel og flydrivstoff. Signalene minner om tiltak fra 1970-tallet, som bilfrie søndager og drivstoffrasjonering.
– Ingen vet hvor lenge krisen vil vare, men det er veldig viktig å understreke at den ikke blir kort, sier Jørgensen til journalister etter et ekstraordinært ministermøte.
– For selv om det ble fred i morgen, vil det fortsatt komme konsekvenser, fordi energiinfrastrukturen i regionen har blitt og fortsatt blir ødelagt av krigen, sier han.
Flyindustrien rammes først og hardest
For luftfarten, der drivstoff er den største enkeltkostnaden, er effekten særlig kraftig. Prisen på jetfuel i Europa har skutt i været, og flyselskapene har i økende grad varslet at billettprisene må opp.
Willie Walsh i IATA peker på at bransjen blir truffet både av redusert raffineringskapasitet og usikkerhet om råoljetilgang.
– Det er ingen måte industrien kan absorbere den økningen på, så prisene vil stige, sier Walsh.
Flere aktører vurderer også mer drastiske grep, som å kutte i ruter eller sette deler av flyflåten på bakken, dersom drivstoffkrisen varer.
Industrien merker ringvirkningene
Også europeisk industri begynner å kjenne presset. Særlig utsatt er energiintensive næringer som kjemikaliesektoren, som leverer innsatsvarer til store deler av europeisk produksjon. Høyere energipriser, dyrere råvarer og mer krevende logistikk kan tvinge produsenter til å øke prisene.
Stålindustrien peker samtidig på at svingende energipriser gjør investeringer mer usikre, spesielt når det gjelder langsiktige omstillinger som lavutslippsproduksjon. Når kostnadene på grunnleggende innsatsfaktorer stiger, sprer effekten seg raskt videre i verdikjedene.
Gjødselprodusenter, som allerede har vært presset av Europas høye energipriser, står også i fare for nye prishopp. Siden gjødselmarkedene er globale, kan forstyrrelser i én del av systemet raskt gi høyere kostnader også i Europa.
Inflasjonsspøkelset kan vende tilbake
Når prisene stiger i landbruk, transport og industri, vil mye av kostnadsøkningen bli sendt videre til forbrukerne. Det øker risikoen for at inflasjonen tar seg opp igjen, relativt kort tid etter at mange sentralbanker mente at forrige inflasjonsbølge var under kontroll.
EU-kommisjonen har signalisert at krigen kan dempe økonomisk vekst betydelig. Dersom inflasjonen samtidig stiger, kan Den europeiske sentralbanken bli presset til å holde rentene høyere, eller øke dem, noe som vil gjøre lån dyrere, kjøle ned økonomien ytterligere og presse opp boliglånsrenter.
Det rammer ikke bare husholdninger og bedrifter, men også stater med høy gjeld etter tidligere kriser. Dyrere lån og lite handlingsrom kan tvinge fram kutt i offentlige tjenester for å få budsjettene til å gå opp.
Uker til å forberede seg
Selv om konflikten skulle ta slutt raskt, kan det ta lang tid før energimarkedene og økonomien stabiliserer seg. Med de siste lastene fra Persiabukta på vei inn nå, mener flere observatører at Europa har uker, ikke måneder, til å forberede seg på et sjokk som kan prege økonomien i lang tid fremover.
