Italia vurderer å hente mer naturgass fra Libya for å tette et økende forsyningsgap etter krigen i Persiabukta. En delegasjon italienske parlamentarikere har reist til det krigsherjede landet for å undersøke om energihandelen kan trappes opp, men både sikkerhetssituasjonen og manglende investeringer gjør at en rask løsning kan være vanskelig.
Interessen speiler en bredere dreining i Europa og USA mot Libyas store, men lite utnyttede energiressurser. Det globale energimarkedet har vært preget av knapphet den siste tiden, og flere land leter etter alternative leveranser.
Libya eksporterer allerede noe gass til Italia, men volumene har falt kraftig siden borgerkrigen i 2011 som styrtet Muammar Gaddafi. Landet er fortsatt preget av væpnet uro og rivaliserende maktsentre, noe som har gjort langsiktige prosjekter risikable.
For Italia har situasjonen blitt mer presset etter at et stort gassanlegg i Qatar ble rammet av angrep i midten av mars. Ifølge opplysningene førte hendelsen til at Italia mistet om lag 10 prosent av sine gassleveranser, noe som har endret vurderingene hos flere beslutningstakere i Roma.
Greenstream kan levere langt mer – i teorien
Mye av oppmerksomheten retter seg mot undervannsledningen Greenstream, som går fra vestlige Libya til landfall i Gela på Sicilia. Rørledningen kan i utgangspunktet frakte opptil 11 milliarder kubikkmeter gass i året, en betydelig andel av Italias årlige behov.
Ledningen drives i fellesskap av Eni og Libyas National Oil Corporation. I dag er leveransene i praksis begrenset til den gassen Libya ikke trenger selv. Samtidig har økt innenlandsk forbruk og tekniske begrensninger bidratt til at Greenstream bare utnytter rundt 10 prosent av kapasiteten.
Den samlede gassproduksjonen i Libya er også relativt lav sammenlignet med ressursgrunnlaget. Landet har store reserver, men utbygging og stabil drift har vært hemmet av uro, manglende vedlikehold og svak infrastruktur.
Italienske politikere ser muligheter, men advarer mot raske svar
Den italienske parlamentariske etterretningskomiteen Copasir besøkte nylig både Tripoli og Benghazi for å vurdere potensialet i et land som i praksis styres av konkurrerende administrasjoner. Delegasjonens signaler beskrives som forsiktige, men med en tydeligere optimisme enn tidligere.
– Vi har noe som er direkte koblet til Italia uten at et tredje land ligger imellom og kan skape problemer, sa senator Claudio Borghi, som deltok i delegasjonen.
Samtidig understreket han at en opptrapping ikke lar seg gjøre over natten.
– Det er ikke noe man får til med et knips. Man må begynne å jobbe. Og det er nettopp det som skjer, sa Borghi.
Borghi pekte på to større infrastrukturtiltak ledet av Eni, som etter planen skal ferdigstilles i løpet av året. Han mener disse kan bidra til bedre flyt gjennom Greenstream i løpet av måneder, blant annet ved å redusere fakling, altså brenning av overskuddsgass ved utvinning.
En person med kjennskap til Enis virksomhet opplyser at selskapet jobber for å øke gassproduksjonen i landet, både knyttet til Greenstream og mer generelt i Libya. Vedkommende ville ikke si hvor lang tid det vil ta, eller om Eni ber om politisk støtte fra Roma.
Italias sårbarhet: Gass står for 40 prosent av energimiksen
Mer libysk gass kan gi Italia etterlengtet avlastning. Landet har samtidig søkt nye leveranser fra blant annet Algerie, Aserbajdsjan og Saudi-Arabia for å dempe kostnadsøkninger. Gass utgjør rundt 40 prosent av Italias energimiks, betydelig mer enn europeisk snitt, og bortfallet fra Qatar har derfor truffet Italia hardere enn mange andre.
Likevel er det uklart hvor raskt og hvor tungt Italia vil satse. Borghi sier handelsminister Adolfo Urso foreløpig følger utviklingen uten å ha landet en klar strategi.
– En ting er å følge med, en annen er å ha et tydelig syn på at dette kan være et investeringsområde som faktisk kan gi resultater, sa Borghi, og la til at han vil formidle inntrykkene sine til Matteo Salvini.
Meloni møter Dbeibah: Vil styrke energisamarbeidet
Interessen ble synliggjort gjennom et møte mellom statsminister Giorgia Meloni og Abdul Hamid Dbeibah, lederen for den FN-støttede regjeringen i Tripoli. Ifølge Dbeibah diskuterte de å styrke samarbeidet i energisektoren. Den italienske regjeringen ønsket ikke å kommentere møtet.
Også innad i Copasir er vurderingene delte. Ettore Rosato fra opposisjonspartiet Partito Democratico mener en varig økning i produksjonen vil kreve investeringer over mange år, og at det parallelt må satses på fornybar energi for å hindre at ekstra produksjon spises opp av Libyas økende innenlandske behov.
Han sier libyske myndigheter er positive til å øke leveransene gjennom Greenstream, men advarer mot å tro at oppgraderinger alene gir store utslag på kort sikt.
– La oss ikke lure oss selv til å tro at de kan gi positive effekter på kort sikt, sa Rosato.
USA og Europa presser på for mer stabilitet – og mer energi
Besøket skjer samtidig som diplomater og næringslivsaktører beskriver et bredere amerikansk initiativ for å bidra til å samle Libya og åpne for mer energihandel. Dette har sammenfalt med fornyet, men forsiktig interesse fra store vestlige energiselskaper, deriblant Eni og TotalEnergies, samt flere amerikanske oljeselskaper. Eni har også meldt om nye gassfunn utenfor kysten.
Italia har hatt en sentral rolle i den USA-ledede dialogen, blant annet gjennom møter i Roma mellom amerikanske representanter og høytstående libyske tjenestepersoner fra begge sider. Utenriksminister Antonio Tajani har tidligere gitt uttrykk for at amerikansk engasjement i Libya er positivt for Italia, og at det også er viktig for å demme opp for russisk innflytelse i den østlige delen av landet.
I Brussel inngår Libya i samtaler om å diversifisere energiforsyningen, men en EU-kilde understreker at landet fortsatt ses som et alternativ i utkanten på grunn av ustabiliteten.
EU vurderer mildere håndheving av metanregler
Samtidig vurderer Europakommisjonen endringer i håndhevingen av EUs metanregelverk. Ifølge utkast til retningslinjer kan land i større grad få adgang til å gi unntak for selskaper av hensyn til energisikkerhet, også før en stor forstyrrelse i forsyningene inntreffer.
Bakgrunnen er at bekymringen for energitilgang øker raskere enn EUs evne til å måle og følge opp risikoen, samtidig som energiselskaper advarer om mulige leveranseproblemer.
