Intel har hatt en oppgang på børsen som selskapet knapt har opplevd maken til siden det ble et av de første selskapene som gikk på børs på Nasdaq for nær 55 år siden. I april steg aksjen hele 114 prosent, noe som gjør måneden til den beste Intel noen gang har hatt.
Oppturen har kommet etter en lengre periode med kursbevegelse oppover. I løpet av de siste sju månedene har Intel hatt to av sine sterkeste enkelt-dager noensinne. Den mest iøynefallende kom 24. april, da aksjen hoppet 24 prosent etter en kvartalsrapport som overgikk forventningene. Samme dag nådde aksjen et nivå den ikke hadde vært på siden år 2000, før kursen fortsatte å stige.
Bak kursfesten ligger et forsøk på å snu en utvikling som over flere år har vært preget av forsinkede produktlanseringer og svake produksjonsresultater. Dette har bidratt til at Intel har falt bak både produksjonslederen Taiwan Semiconductor og Nvidia i kappløpet om å levere brikkene som driver kunstig intelligens.
Markedet ser nå tegn til at Intel kan være på vei tilbake. Selskapets nyeste 18A-brikker trekkes frem som lovende, samtidig som produksjonen øker fra den nye fabrikken i Arizona.
Et annet moment er at det som omtales som agentisk kunstig intelligens, bidrar til fornyet etterspørsel etter Intels kjerneprodukt: prosessoren, altså CPU-en. Bank of America har pekt på at CPU-markedet kan mer enn dobles innen 2030, og Nvidia har tidligere uttalt at CPU-er i økende grad blir flaskehalsen i AI-systemer.
– CPU-en er i ferd med å bli en uunnværlig grunnmur i AI-æraen, sa Intel-sjef Lip-Bu Tan under selskapets siste kvartalspresentasjon, og la til at etterspørselen etter selskapets datasenter-CPU-er er høyere enn det Intel klarer å levere.
Tan tok over som toppsjef i mars 2025, tre måneder etter at Intel erstattet Pat Gelsinger. 2024 ble et svært tungt år, der Intel-aksjen falt 60 prosent. Siden bunnen har aksjen nærmest femdoblet seg, og børsverdien har passert 470 milliarder dollar.
Selv om nøkkeltallene viser tegn til bedring, mener flere at investorene har løpt foran den underliggende utviklingen. I siste kvartal økte omsetningen med over 7 prosent etter nedgang i fem av de sju foregående periodene.
Likevel er det tegn til at etterspørselen faktisk materialiserer seg. Intel nyter godt av økt behov for datakapasitet hos store teknologikunder som Google, Microsoft og Amazon, i tillegg til produsenter av servere og utstyr som Dell, HP og Lenovo.
– CPU-er er blitt attraktive igjen, og Intel klarer ikke å produsere nok. De er utsolgt, og har kunnet øke prisene, sa Patrick Moorhead, som leder analyseselskapet Moor Insights og har fulgt Intel i flere tiår.
Intel lanserte i januar sin nyeste PC-prosessor, Core Ultra Series 3. I mars kom de siste Xeon 6+-prosessorene for datasentre på markedet.
Kursoppgangen startet imidlertid før dette. I august tok amerikanske myndigheter en eierandel på 10 prosent i Intel, og ble dermed selskapets største aksjonær. Investeringen ble oppgitt til 8,9 milliarder dollar og knyttes til støtteordninger under CHIPS-satsingen som ble vedtatt i 2022.
President Donald Trump gratulerte senere Intel med kursoppgangen i et innlegg, og beskrev det som en god investering. Verdien av statens eierandel skal nå ha vokst til over 40 milliarder dollar.
Intel omtales ofte som den eneste amerikanskbaserte aktøren som kan produsere de mest avanserte mikrobrikkene som trengs for AI, ved siden av de ledende produsentene TSMC og Samsung. En stor andel av verdens mest avanserte brikker produseres i Taiwan, noe som har bidratt til politisk press for å flytte mer produksjon til USA.
Moorhead har pekt på at både TSMC og Samsung har fabrikker i USA, men at viktige teknologier og immaterielle rettigheter ligger andre steder, noe han mener skaper en strukturell risiko.
Intel ønsket ikke å stille til intervju i forbindelse med saken.
Mulig comeback for støperivirksomheten
Et sentralt element i Intels plan har vært å bygge opp igjen produksjonsdelen av virksomheten, ofte omtalt som støperi eller foundry. Mens selskaper som Advanced Micro Devices og Nvidia i stor grad setter bort produksjonen, designer og produserer Intel egne brikker, og har samtidig et mål om å produsere for andre.
Foreløpig er Intel i praksis sin egen største kunde i støperisatsingen. Mange etablerte TSMC-kunder har vært avventende til å flytte produksjon.
Moorhead har anslått at en stor del av verdsettelsen i dag handler om forventninger til støperivirksomheten og hva den kan bli, snarere enn det Intel allerede leverer.
Samtidig har Tan justert kursen etter det som beskrives som en periode med svært aggressive investeringer. Intel har kuttet bemanningen, skrinlagt fabrikkplaner i Tyskland og Polen, og utsatt den store fabrikken i Ohio til 2030. I en intern melding knyttet til nedbemanninger uttalte Tan at Intel hadde investert for mye, for tidlig, uten tilstrekkelig etterspørsel.
På den andre siden har han også signalisert økt tempo i satsingen på neste generasjon produksjonsteknologi, 14A. Tan har sagt at flere kunder vurderer teknologien aktivt, og at utviklingen går raskere enn det som var tilfellet for 18A.
En av de tydeligste eksterne forpliktelsene så langt har kommet fra Elon Musk. Intel har opplyst at selskapet skal bidra i Musks Terafab-prosjekt i Austin, Texas, for å utvikle og produsere brikker i stor skala til SpaceX, xAI og Tesla.
Under Teslas presentasjon av kvartalstall sa Musk at Tesla planlegger å bruke Intels kommende 14A-prosess til produksjon ved anlegget, med mål om brikker til blant annet kjøretøy og roboter, og på sikt også datasentre.
Moorhead mener meldingen fra Musk, selv med uklare detaljer, var en viktig utløsende faktor for at Intel-aksjen skjøt fart.
I april meldte Intel også at selskapet vil kjøpe tilbake en eierandel på 49 prosent i sitt anlegg i Irland for 14,2 milliarder dollar. Andelen ble solgt i 2024 til Apollo Global Management for 11,2 milliarder dollar.
Avansert pakking kan bli neste flaskehals
En annen viktig satsing er avansert pakking av brikker, et ledd i produksjonskjeden der flere brikkekomponenter kobles sammen i stadig mer komplekse systemer. Intel har sin egen teknologi, EMIB, som omtales som en konkurrent til TSMCs CoWoS.
Ettersom Nvidia har sikret seg store deler av CoWoS-kapasiteten hos TSMC, peker flere på at pakking kan bli en ny flaskehals i AI-industrien. Intel er blant et fåtall selskaper som kan levere den mest avanserte pakkingen, noe som kan gi selskapet en fordel dersom kapasiteten blir knapp.
Da Intel-aksjen steg kraftig etter kvartalstallene, ble nettopp denne delen trukket frem som en sentral forklaring. Finansdirektør David Zinsner har uttalt at avansert pakking kan gi milliardinntekter årlig, etter tidligere å ha antydet langt lavere nivåer. Intel har oppgitt at kunder på dette området blant annet inkluderer Amazon og Cisco, i tillegg til den nye forpliktelsen knyttet til SpaceX og Tesla.
Google har på sin side sagt at selskapet vil fortsette å bruke Intel-brikker i sine AI-datasentre. Samtidig spekuleres det i om Google også kan bruke Intel til pakking av egne AI-akseleratorer i kommende generasjoner.
– Jeg tror Google vil bruke Intel til pakking innen 18 måneder, sa Moorhead.
Intel ønsket ikke å kommentere dette. Moorhead pekte også på Nvidia som en potensiell fremtidig kunde for Intels pakketjenester, men antydet at TSMC vil forsøke å hindre at kapasitet flyttes til konkurrenter.
