De fleste norske forbrukere er medlem i ett eller flere fordelsprogrammer i dagligvarehandelen. Likevel opplever nesten halvparten at det er vanskelig å forstå hvilken butikk som faktisk har de laveste prisene, viser en ny rapport.
Funnene kommer i sluttrapporten om dagligvarebutikkenes fordelsprogrammer. Rapporten er utarbeidet av Rambøll og Forbruksforskningsinstituttet SIFO på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Kartleggingen er en del av regjeringens arbeid for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen.
Barne- og familieminister Lene Vågslid peker på at mange setter pris på rabatter og tilbud, men at prisinformasjonen samtidig kan bli vanskelig å tolke.
– Mange opplever at de får gode tilbud og rabatter i dagligvarebutikkene, og det er positivt. Samtidig registrerer jeg at halvparten av de spurte synes det er vanskelig å forstå hva en vare faktisk koster, og å sammenligne priser mellom butikker. Dette er noe jeg vil følge med på, da jeg forventer at forbrukerne får god og tydelig prisinformasjon, sier hun.
Næringsminister Cecilie Myrseth sier regjeringen nå vil se nærmere på hvilken rolle fordelsprogrammene spiller for konkurransen, og om det kan være behov for nye grep.
– Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. God prisinformasjon til forbrukerne er en del av dette arbeidet. På bakgrunn av rapportene vil vi nå se nærmere på hvilken betydning fordelsprogrammene har for konkurransen, og vurdere om det er behov for nye tiltak, sier Myrseth.
Den første delrapporten, som ble levert tidligere i år, besto av en gjennomgang av forskning på kundeprogrammer nasjonalt og internasjonalt, med særlig vekt på dagligvaresektoren. Den inkluderte også en kartlegging av de norske programmene og de digitale løsningene som brukes, der apper er det viktigste verktøyet.
Delrapporten konkluderte med at fordelsprogrammer og tilhørende apper kan gi lavere priser for forbrukerne. Samtidig tydet funnene på at personer med høy digital kompetanse har størst mulighet til å få mest ut av rabatter og tilbud. For å dra nytte av ordningene må man ofte kunne orientere seg mellom flere apper og følge med på kampanjer og aktiviteter i programmene.
Sluttrapporten som nå foreligger, bygger på intervjuer og undersøkelser blant norske forbrukere. Den beskriver hvordan programmene oppleves, hvordan de brukes, og hvordan de fungerer i praksis.
Rapporten viser at fordelsprogrammer er svært utbredt, og at mange mener de sparer penger ved å bruke dem. Kartleggingen gir samtidig ikke et entydig svar på om programmene samlet sett er skadelige for konkurransen.
Undersøkelsen tyder på at ordningene påvirker handleatferden til mange, særlig gjennom rabatter, bonusordninger og personlige tilbud. Fordelsprogrammer framstår dermed som en viktig del av konkurransen mellom dagligvarekjedene, og som et virkemiddel det i praksis kan være vanskelig å stå uten.
Dette kan skjerpe konkurransen mellom de etablerte aktørene, men kan også gjøre det vanskeligere for nye aktører å etablere seg. Når fordelsprogrammer blir en forutsetning for å konkurrere effektivt, kan terskelen for nyetableringer øke.
Samtidig viser rapporten at mange forbrukere handler i flere kjeder og ikke nødvendigvis er mer lojale mot én aktør enn en annen. Likevel oppgir mange at det er krevende å få oversikt over prisene, og at prisinformasjonen kan bli mindre tydelig når rabatter og kampanjer i stor grad skjer gjennom fordelsprogrammer.
Rapporten peker også på at aktører i den norske dagligvarebransjen lett kan følge med på hverandres ordinære priser. Det kan gjøre det mindre attraktivt å kutte priser åpent for å vinne markedsandeler. Prisreduksjoner gjennom fordelsprogrammer kan i så fall bli en måte å senke prisene på som ikke er like synlig for konkurrentene.
Til slutt drøfter rapporten mulige tiltak, samt fordeler og ulemper ved ulike grep. Regjeringen opplyser at den vil vurdere videre oppfølging basert på drøftingene og de samlede resultatene fra kartleggingen.
