For å få kontroll på et alvorlig utbrudd av munn- og klovsyke og samtidig beskytte den verdenskjente halloumiosten, er bønder i Republikken Kypros forberedt på drastiske tiltak – helt opp til å slakte hele besetninger.
Det forutsetter imidlertid at den tyrkisk-kypriotiske delen av øya gjør det samme. Viruset bryr seg ikke om den 180 kilometer lange demilitariserte sonen som har delt øya siden 1974, men håndteringen av utbruddet er sterkt forskjellig på hver side av den såkalte grønne linjen.
I den gresk-kypriotiske sørdelen gjelder EUs regelverk. Der kan myndighetene pålegge avliving av hele besetninger dersom ett dyr i en driftsenhet er smittet. I nord, som er tyrkisk-kontrollert, er man ikke forpliktet til å følge de samme EU-kravene. Både landbruksorganisasjoner og myndigheter mener derfor at samordnet innsats med tyrkisk-kypriotiske myndigheter er avgjørende for å lykkes.
– Kypros er én enhet; miljøet, solen og luften kan ikke deles. Vi er én gårdsplass, og de samme reglene bør gjelde for alle, sier Panikos Chambas, president i Cyprus Cooperative Company.
Sykdommen kan i verste fall ramme hele husdyrsektoren på øya og true produksjonen av halloumi. Den årlige produksjonen er på over 45 000 tonn, hvor rundt 42 000 tonn eksporteres. Halloumi er Kypros’ nest største eksportprodukt og var verdt 345 millioner euro i fjor.
Presset på halloumiproduksjonen var allerede stort. Rundt 80 prosent av all melk som produseres på Kypros går til halloumi. Tradisjonelt lages osten av en blanding av sau- og geitemelk, noe som også er slått fast gjennom ordningen med Beskyttet opprinnelsesbetegnelse i EU, som skal sikre autentisitet. Produsentene sier imidlertid at det er vanskelig å skaffe nok sau- og geitemelk til å møte etterspørselen, og at man derfor ofte tyr til kumelk. Det er mulig innenfor regelverket, men i mindre grad ønsket.
Foreløpig opplyser kypriotiske myndigheter og osteprodusenter at eksporten ikke ser ut til å være påvirket, forutsatt at utbruddet bringes under kontroll. Viruset utgjør ikke en risiko for matsikkerheten til osten.
Det som skaper uro, er omfanget av avliving av dyr, ifølge Michalis Koullouros i den kypriotiske osteprodusentforeningen.
– Hvis mange dyr må avlives, mister vi melken, og halloumiproduksjonen vil uunngåelig bli påvirket, sier han.
Munn- og klovsyke rammer klovdyr som storfe, sau, gris og geit. Den gir blemmeaktige sår i munn og på føtter. Sykdommen smitter ikke mennesker, men kan få store økonomiske konsekvenser. Et utbrudd i Storbritannia i 2001 rammet over 2 000 gårder, og mer enn seks millioner dyr ble avlivet.
Det første tilfellet på Kypros ble registrert i nord 16. desember. Kypriotiske myndigheter mener smitten kom dit fra Tyrkia. I Republikken Kypros ble sykdommen påvist 20. februar, og siden da har rundt 5,5 prosent av husdyrbestanden blitt berørt. Bønder i sør forventer at tallet vil stige dersom tiltakene forblir uensartede.
Øya har vært delt i en tyrkisk-kypriotisk norddel og en gresk-kypriotisk sørdel siden tyrkiske styrker gikk inn i 1974 etter et kupp støttet av Hellas. Tyrkia anerkjenner ikke Republikken Kypros, som er EU-medlem og internasjonalt anerkjent som den eneste suverene myndigheten for hele øya. Nord anerkjennes kun av Ankara.
Uenigheten slår nå ut i motstridende strategier mot sykdommen. I nord har myndighetene i hovedsak satset på vaksinering. EU-retningslinjene sier imidlertid at vaksinering alene ikke er tilstrekkelig, og at tiltaket primært bør brukes mens man forbereder avliving av dyr som kan ha vært eksponert.
– Nesten halvparten av øya håndterer viruset helt annerledes enn oss, med vaksinering. Verken vi eller EU har kontroll over dette, sier Thomas Thoma, distriktssekretær i Kypros’ bondeunion i Nikosia.
Begge sider sier de ønsker samarbeid, men legger skylden på hverandre for at det ikke skjer. Den tyrkisk-kypriotiske lederen Tufan Erhürman har uttalt at nord delte informasjon åpent og ikke skjulte noe, og at det også ble levert vaksiner til sør. Han sier man forventer samme tilnærming i sør, med jevn informasjonsdeling og praktisk problemløsning uten politiske hensyn.
En tjenesteperson i nord har sagt at masseavliving ikke er utelukket, men at det fortsatt vurderes.
Kypros’ regjering ba EU om å lempe på kravet om avliving, blant annet fordi regelverket i praksis bare gjelder halve øya. Det ble avvist.
– Hvis vi ikke handler og lar sykdommen spre seg, kan hele øya bli smittet, og da vil vi miste alt husdyrhold. Det kan vi ikke tillate, sa EUs kommissær Oliver Várhelyi under et nylig besøk, og fastholdt at avliving av potensielt eksponerte besetninger er den eneste løsningen.
EU har samtidig en viss påvirkningsmulighet i nord: Det tyrkisk-kypriotiske samfunnet kan motta rundt 30 millioner euro årlig fra EU-budsjettet, og har fått betydelige beløp over tid.
– Brussel må gripe inn og presse dem til å innføre EU-regler. Når Kypros er renset og nye vaksinerte dyr kommer inn, vil viruset fortsatt være til stede, og vi blir smittet igjen fra nord, sier Christos Papapetrou, president i Pan-Agricultural Union of Cyprus.
Samtidig har EUs mest synlige hjelp til nord vært nettopp vaksiner, selv om EU mener dette ikke er nok som strategi i sør. I februar ble det sendt 500 000 vaksinedoser til Kypros for bruk i den tyrkisk-kontrollerte delen.
I sør har bønder også protestert mot omfanget av avliving. Blant annet samlet demonstranter seg utenfor presidentpalasset med en kiste som symbol. I et brev krevde oppdretterne at avliving av friske og symptomfrie dyr må stanses, og mente at en rigid praksis der hele besetninger sendes til slakt uten at dyrene virker syke, er både økonomisk og etisk uakseptabel.
