Europa har i flere tiår vært et naturlig tyngdepunkt for globale legemiddelselskaper. Nå presses kontinentet fra to kanter samtidig: USA skjerper handels- og prispolitikken under president Donald Trump, mens Kina rykker frem som en stadig viktigere motor for bioteknologisk innovasjon.
Legemiddelindustrien er en bærebjelke i europeisk økonomi, men lavere konkurranseevne gjør at selskaper vurderer å legge investeringer andre steder. Konsekvensene handler ikke bare om arbeidsplasser og verdiskaping. Også lansering av nye, kritiske medisiner kan bli forsinket eller utebli i Europa, fordi prisnivå og regelverk gjør markedet mindre attraktivt.
ING-analytiker Diederik Stadig peker på at usikkerhet i USA, kombinert med trusselen om såkalt mestbegunstiget-nasjon-prising, gir legemiddelselskapene et nytt forhandlingskort overfor europeiske myndigheter og regulatorer. Ordningen innebærer at prisen i USA kan knyttes til laveste pris i sammenlignbare land, noe som potensielt kan presse marginene i det amerikanske markedet.
Samtidig har Kina tatt en tydelig posisjon i bioteknologi, som ofte omtales som innovasjonsmotoren i legemiddelindustrien. Flere globale selskaper ser i økende grad til Kina for tidlig forskning og mulige kandidater til neste store legemiddelsuksess.
Fra ledende til etterslep
Europa hadde lenge en dominerende rolle innen forskning og utvikling. Ifølge analyser fra ING sto Europa i 1990 for nær halvparten av global legemiddelrelatert forskning og utvikling, mens USA lå på om lag en tredel. I dag er bildet snudd: USAs andel er anslått til 55 prosent, mens Europas andel har falt til 26 prosent.
Utfordringene er godt kjent i bransjen. Europa beskrives som fragmentert, med ulike nasjonale regler, forskjellig praksis for refusjon og kompliserte prosesser rundt prising og kliniske studier. Stadig mener nye amerikanske tiltak har gitt debatten om europeisk konkurransekraft en ny hastesak.
USA omtaler i større grad bioteknologi og forsyningskjeder som et nasjonalt sikkerhetsspørsmål, og legger vekt på at produksjon og leveranser av medisiner bør være forankret på amerikansk jord.
Kina har på sin side utviklet seg til en innovasjonsleder. Der kinesiskutviklede molekyler for ti år siden utgjorde rundt 4 prosent av den globale utviklingsporteføljen, anslås andelen nå å nærme seg en tredel, ifølge ING.
En analyse fra PitchBook peker på at fortsatt lisensiering, målrettet kapitalinnhenting og tydelig differensiert forskning taler for at Kinas fortrinn kan vare, selv med økt geopolitisk friksjon. Forskere ved Bocconi University har samtidig konkludert med at USA jevnt over er mer vellykket enn EU i å tiltrekke og beholde forskning og utvikling, mens Kina fremstår som den største netto mottakeren av utenlandsk FoU.
Mer aggressiv politikk i USA
USA har nylig innført nye tollsatser på merkevarelegemidler på opptil 100 prosent. Samtidig er det lagt opp til at tiltakene i stor grad treffer selskaper som ikke har inngått avtaler om lavere priser for amerikanske pasienter, noe som kan begrense effekten for mange.
Likevel mener Stadig at tollgrepene øker presset på Europa til å styrke konkurranseevnen, og synliggjør strukturelle svakheter. USA er fortsatt det viktigste enkeltmarkedet for mange legemiddelselskaper, og de høye prisene gjør det svært lønnsomt å produsere og lansere der. En ofte omtalt studie fra RAND Corporation fra 2024 fant at legemiddelprisene i USA var nær tre ganger så høye som i 33 andre høyinntektsland.
Mestbegunstiget-nasjon-prising kan imidlertid true profitten i USA. Da må selskaper vurdere om de skal utsette lanseringer i Europa for å unngå lave europeiske priser som kan påvirke amerikansk prising, eller om de skal forsøke å holde en mer ensartet global pris, som i praksis kan bli for høy for enkelte markeder.
McKinsey-partner Greg Graves beskrev tidligere at mange selskaper nå bruker betydelig tid på slike avveininger. Allerede i dag finnes eksempler på legemidler som lanseres i USA, men ikke i Europa, fordi prisnivået blir for lavt. Stadig advarer om at dette kan forsterkes dersom priskobling til laveste nivå slår inn.
– For legemidler der verdi er svaret, vil vi se utsettelser i lanseringer i Europa, sier Stadig, og legger til at dersom ingenting endres, kan investeringer gradvis flyttes fra Europa til USA.
Bransjen ber om endringer
Bransjen, eksperter og selskaper er i stor grad enige om at det trengs politiske grep. Europa har potensial til å ta en sterkere posisjon innen livsvitenskap, men vil tape terreng dersom det ikke brukes mer på nye medisiner, pasienttilgangen blir raskere, og rammevilkårene for innovatørselskaper forbedres.
Den europeiske bransjeorganisasjonen European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations peker på at Europa bruker rundt 1 prosent av BNP på legemidler, sammenlignet med 2 prosent i USA og 1,8 prosent i Kina. Ifølge organisasjonen har utgiftene i EU ligget relativt flatt i om lag to tiår.
– Vi må øke investeringene og fjerne statlige tilbakekrevingsordninger og skatter. Disse tiltakene er avgjørende for å beholde selskaper i EU og forbedre tilgangen, sier generaldirektør Nathalie Moll i European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations.
Hun peker også på at legemiddelindustrien spiller en stor rolle for Europas handelsbalanse, og at uten sektoren ville Europa ifølge hennes beregninger gått fra overskudd til et betydelig underskudd.
Ikke bare et prisspørsmål
Mens USA har konsentrerte biotekknutepunkter som Boston og Bay Area, der forskning og kapital møtes, beskrives Europa som et lappeteppe av 27 regelverksregimer. Det gjør skalering vanskelig og kan forsinke utvikling og lansering.
ING anslår at europeiske bioteknologiselskaper mottar mellom fem og ti ganger mindre risikokapital enn tilsvarende selskaper i USA.
Stadig trekker frem Storbritannia som et tidlig varselsignal, der flere store aktører har satt planlagte investeringer på pause eller droppet dem, til tross for sterke forskningsmiljøer ved blant annet Oxford og Cambridge. AstraZeneca, Eli Lilly og Merck, som i Europa er kjent som MSD, har alle vist til utfordringer i rammevilkårene for livsvitenskap.
Britiske myndigheter har på sin side varslet økt medisinbudsjett og justeringer i ordninger som påvirker selskapenes tilbakebetaling til helsevesenet, men Stadig understreker at pris alene ikke løser problemet.
Tegn til bedring
Til tross for dystre konkurransetall finnes det lyspunkter. EU har foreslått en Biotech Act for å forenkle regler, få raskere kliniske studier og redusere investeringsgapet. Spania trekkes frem som en positiv overraskelse, der målrettet offentlig støtte har gjort landet mer attraktivt for klinisk forskning.
EU har også arbeidet med en Critical Medicines Act for å styrke tilgjengelighet, forsyning og produksjon av kritiske medisiner, blant annet som respons på mangelsituasjoner under pandemien og økt geopolitisk uro.
I tillegg kan kutt i amerikanske forskningsbudsjetter og strengere visumregler gi Europa muligheter til å tiltrekke kompetanse og posisjonere seg i nye felt, som mRNA-forskning.
Stadig sier han er optimistisk på Europas vegne, og mener EU-nivået i større grad har identifisert utfordringene og forsøker å øke tempoet hos European Medicines Agency. Han mener imidlertid at de største flaskehalsene fortsatt ligger i medlemslandenes nasjonale regler.
– Det er medlemslandene, de nasjonale regjeringene, som ikke har innsett hvor presserende dette er, sier Stadig, og advarer om at interne barrierer kan svekke Europa i konkurransen om fremtidens medisiner.
