Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å redusere avgiftene på drivstoff. Endringene innebærer at veibruksavgiften på drivstoff settes til null fra 1. april.
For bilistene betyr det at avgiften på bensin reduseres med 4,41 kroner per liter, inkludert merverdiavgift. For diesel reduseres avgiften med 2,85 kroner per liter, inkludert merverdiavgift.
Samtidig settes CO2-avgiften på mineralolje til fiske og fangst til null fra 1. april.
Ordningen er midlertidig. Både endringene i veibruksavgiften og CO2-avgiften gjelder fra 1. april til 1. september. Deretter går satsene tilbake til tidligere nivå.
Veibruksavgiften settes til null
Veibruksavgiften omfatter flere typer drivstoff. Når satsene settes til null i perioden, blir avgiftsnivået redusert for blant annet bensin, mineralolje (diesel), bioetanol, biodiesel, naturgass og LPG.
Bensin og diesel som selges i Norge, er normalt blandingsprodukter med både fossile komponenter og biodrivstoff. Veibruksavgiften beregnes ut fra de ulike bestanddelene i blandingen, og virkningen kan derfor variere noe avhengig av innblandingsnivået.
For diesel innebærer reduksjonen i veibruksavgiften 2,28 kroner per liter. Dersom hele avgiftskuttet slår ut i pumpepris, anslås en prisnedgang på 2,85 kroner per liter, inkludert merverdiavgift.
For en typisk bensinblanding med 85 prosent fossil bensin og 15 prosent bioetanol, utgjør reduksjonen i veibruksavgiften 3,53 kroner per liter. Dersom hele kuttet overføres til pris, kan pumpeprisen bli 4,41 kroner lavere per liter, inkludert merverdiavgift. Den faktiske effekten vil avhenge av blandingsforholdet.
Den midlertidige reduksjonen i veibruksavgiften er anslått å gi et provenytap for staten på om lag 3,3 milliarder kroner.
CO2-avgift på mineralolje til fiske og fangst settes til null
Stortingets vedtak om CO2-avgiften gjelder bruk av mineralolje i blant annet veitrafikk, anleggsmaskiner, fiske og sjøfart. Fra 1. april settes CO2-avgiften til null for mineralolje til fiske og fangst, både i fjerne farvann og i nære og fjerne farvann. Også disse satsene skal etter planen gjeninnføres fra 1. september.
Andre deler av vedtakene om CO2-avgiften er mer kompliserte å gjennomføre. Regjeringen peker på at det må avklares både praktiske forhold og spørsmål knyttet til statsstøtteregelverket før flere av endringene kan settes i verk. Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til oppfølgingen så raskt som mulig.
Må vurderes opp mot EØS-regelverket
Som del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge regelverket for statsstøtte. Dette skal sikre like konkurransevilkår i det europeiske markedet og hindre at statlige tiltak gir enkelte aktører urimelige fordeler. Regelverket overvåkes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Regjeringen viser til at det over tid er arbeidet med endringer i CO2-avgiftssystemet for å kunne redusere dobbelprising av kvotepliktige virksomheter, altså tilfeller der aktører både betaler avgift og omfattes av kvotesystemet, uten at det kommer i konflikt med statsstøttereglene.
I statsbudsjettet for 2026 vedtok Stortinget en struktur for CO2-avgiften som er godkjent av ESA. Enkelte av de nye vedtakene kan innebære endringer som avviker fra den godkjente modellen. Dersom endringene vurderes som ulovlig statsstøtte, kan det i ytterste konsekvens innebære risiko for tilbakebetaling i etterkant.
Usikkerhet om klimaeffekten på kort sikt
Finansdepartementet bruker normalt den generelle likevektsmodellen SNOW for å beregne utslippseffekter av avgiftsendringer. Modellen er best egnet til å anslå effekter av mer varige endringer, for eksempel i avgiftsnivå eller globale oljepriser.
Departementet peker på at høyere drivstoffpriser isolert sett kan redusere forbruk og utslipp, mens lavere avgifter isolert sett kan trekke i motsatt retning. Samlet effekt vil avhenge av hvor stor endring det faktisk blir i pumpeprisene, hvor lenge endringene varer, og hvordan forbrukere og næringsliv tilpasser seg.
Departementet opplyser at det ikke har egne verktøy for å anslå isolerte, kortsiktige utslippseffekter av svingende globale oljepriser eller midlertidige avgiftslettelser. Samtidig legges det til grunn at de samlede utslippseffektene på kort sikt trolig er beskjedne, målt opp mot utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026.
