Flere EU-politikere og lobbygrupper mener EU burde gått betydelig lenger i å kutte i regelverket for kunstig intelligens, etter at det ble inngått en avtale torsdag. Reaksjonene tyder på økende vilje til ytterligere endringer i EUs digitale lover, i tråd med krav både fra deler av næringslivet og fra amerikanske myndigheter om mer deregulering.
Avtalen som EU-lovgiverne kom fram til torsdag morgen, legger blant annet opp til å utsette enkelte regler for høyrisikobruk av KI. Tiltaket inngår i en større innsats fra Brussel for å forenkle regelverk. Samtidig gikk avtalen ikke like langt som et forslag fra sentrum-høyre i Europaparlamentet om å unnta flere produktområder, blant annet medisinsk utstyr og radioutstyr, fra KI-loven.
Til slutt ble det kun enighet om et unntak for maskiner. Dette kom etter en sen innsats fra Tyskland for å sikre et lettere regelregime for industrielle KI-applikasjoner.
Den nederlandske liberale EU-parlamentarikeren Bart Groothuis uttrykte skepsis til kompromisset og sa at han fortsatt må vurdere om han vil stemme for når saken kommer til formell godkjenning i Europaparlamentet.
– Vi må deregulere mye, mye raskere enn vi gjør nå, sa Groothuis.
Han mener europeiske KI-selskaper forteller at de ikke klarer å bygge en europeisk modell som kan utfordre markedsledere som ChatGPT under dagens regelverk, og at avtalen som ble inngått torsdag ikke vil endre på dette.
Også politikere fra sentrum-høyre som deltok i forhandlingene, ga uttrykk for at de ønsket mer. Den svenske konservative EU-parlamentarikeren Arba Kokalari sa at hun var misfornøyd med at medlemslandene ikke var like ambisiøse som parlamentets forhandlere, og pekte på at landene kun åpnet for unntak for maskiner, og ikke flere sektorer.
Den tyske liberale EU-parlamentarikeren Svenja Hahn la ansvaret på medlemslandenes manglende vilje til å gå lenger.
– Vi ønsket denne løsningen for flere sektorer for å gi enda mer fart til KI laget i Europa, men det var dessverre ikke mulig med medlemslandene, uttalte Hahn i en melding delt av den liberale gruppen Renew.
Teknologibransjen har på sin side også reagert negativt og mener forenklingsprosessen ikke gir reell lettelse for selskaper. Lobbygruppen CCIA, som representerer selskaper som Meta, Google og Apple, kritiserte avtalen og mente den glapp en tydelig mulighet til å levere faktisk forenkling.
CCIA Europes KI-politikkleder Boniface de Champris pekte på et stort sprik mellom politiske uttalelser om forenkling og det som faktisk blir vedtatt.
Også Business Software Alliance, som representerer selskaper som Zoom, IBM og SAP, mener EU må strekke seg lenger.
– Hvis EU vil være seriøse om forenkling, må de gjøre mer og gjøre det bedre, sa policy-direktør Hadrien Valembois.
Fra sentrum-venstre kommer det samtidig signaler om at de vil stå imot presset for flere unntak. Den nederlandske grønne EU-parlamentarikeren Kim van Sparrentak advarte mot at industrifritak kan gå på bekostning av sikkerhet og grunnleggende rettigheter.
– Unntak for industrien vil ikke gå foran sikkerheten vår. KI bør alltid være trygg og ikke diskriminere eller utgjøre en fare for grunnleggende rettigheter, sa van Sparrentak.
Avtalen omtales som den første betydelige utsettelsen av digitale regler i EU i en periode der presset fra USA for mindre regulering har økt. Samtidig peker flere på at et bredt unntak for industrien ville ha vært et markant brudd med hvordan KI-loven opprinnelig var lagt opp.
