For bare noen uker siden trodde mange at euroen ville stabilisere seg over den psykologisk viktige grensen på 1,20 dollar. Den nye krigen i Midtøsten har snudd bildet. Euroen handles nå rundt 1,15 dollar, og i midten av mars var den nær ved å falle under 1,14 – det laveste nivået på ti måneder.
Flere analytikere mener oppgangen i den amerikanske valutaen ikke nødvendigvis er over. I prognoser for de neste månedene dukker paritet – altså at euro og dollar får samme verdi – igjen opp som et realistisk scenario.
Krig og energipriser styrker dollarens «trygg havn»-status
Dollaren får drahjelp av en konflikt som ser ut til å trekke ut i tid. Teheran har avvist en forhandlingsagenda foreslått av Det hvite hus, noe som øker sannsynligheten for at krisen ikke får en rask løsning. Markedene bekymrer seg samtidig for høye energipriser og en mulig ny inflasjonsbølge.
Når usikkerheten øker, søker investorer mot likviditet og sikkerhet. Det innebærer ofte kjøp av amerikanske dollar og kortsiktige amerikanske statsobligasjoner.
Paralleller til 2022
Noen kommentatorer trekker paralleller til 2022, da økte kostnader for energiimport bidro til at eurosonens handelsbalanse tippet over i betydelig underskudd. Konsekvensen den gang var at euroen mistet styrke og pariteten mot dollaren ble brutt, før euroen på det svakeste ble handlet under 0,96 dollar.
I dag er naturgassprisene i Europa høye, og oljeprisen (Brent) ligger ifølge artikkelen omtrent 50 prosent over nivået før krigsutbruddet. Hver uke der oljeprisen holder seg over 100 dollar fatet, øker risikoen for at høy inflasjon biter seg fast i økonomien.
USA belønnes for energi-uavhengighet
Utviklingen de siste ukene har i stor grad belønnet USAs relative energi-uavhengighet, mens Europa og deler av Asia – som er nettoimportører av fossile brensler – rammes hardere når prisene stiger. Denne forskjellen i økonomisk struktur gjør at et energisjokk i større grad kan slå positivt ut for dollaren, samtidig som euroen svekkes av dårligere bytteforhold i handelen.
Fed gir også støtte til dollaren
Dollaren styrkes i tillegg av en mer «haukete» linje fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Detaljer fra avstemninger i Federal Open Market Committee er blitt tolket som en dreining bort fra raske rentekutt, noe som typisk støtter valutaen.
At et klart flertall i komiteen ønsket å holde renten uendret, viser ifølge artikkelen en sterk intern enighet. Også medlemmer som tidligere har blitt oppfattet som mer åpne for rentekutt, skal denne gangen ha sluttet opp om flertallslinjen.
Et sentralt punkt er endret markedssyn på den langsiktige «terminalrenten» – nivået renten antas å ende på over tid. I de siste anslagene er dette langsiktige nivået løftet til 3,1 prosent, mot rundt 2,4 prosent for tre år siden. I praksis betyr det at tydelige tegn til fallende inflasjon må på plass før rentekuttene i USA kan komme for fullt.
To hoveddrivere fremover
Faren for nye angrep på energiinfrastruktur i regionen omtales som fortsatt høy, med risiko for langvarige tilbudsforstyrrelser. I et slikt scenario kan dollaren fortsette å stige, både fordi den fungerer som en «trygg havn» og fordi høyere energiinflasjon kan holde amerikanske renter oppe.
Samtidig peker artikkelen på en tydelig pengepolitisk forskjell mellom USA og eurosonen. Kapital søker ofte dit realavkastningen er høyest. Dersom Federal Reserve holder renten høy, mens Den europeiske sentralbanken presses til kutt for å beskytte en svak vekst, kan det gi ytterligere medvind for dollaren.
Eurosonen står dermed overfor et vanskelig valg: Høyere importerte energipriser kan gi ny inflasjon, som isolert sett tilsier strammere politikk. Men strammere pengepolitikk i en periode med svak vekst kan øke risikoen for kraftig oppbremsing, noe som i seg selv kan gjøre euroen mindre attraktiv i investorenes øyne.
