EU-kommisjonen vurderer tiltak som kan gjøre det mulig for energiselskaper å bryte EUs kommende utslippsgrenser uten å bli bøtelagt. Planene diskuteres i forkant av et møte mellom EU-ledere i juni.
Ifølge to personer med kjennskap til prosessen vurderer Kommisjonen en såkalt nullstraff-løsning. Det vil i praksis gi nasjonale myndigheter mulighet til å la være å ilegge bøter til selskaper som bryter de strenge reglene for metanutslipp som etter planen trer i kraft neste år. Personene ønsker å være anonyme fordi saken er sensitiv.
EUs metanregelverk innebærer strenge krav til kjøpere og eksportører av fossilt brensel. De må dokumentere at metanutslipp overvåkes og begrenses i tråd med EU-standarder eller en frivillig bransjestandard. Metan er en kraftig klimagass og regnes som en viktig driver bak global oppvarming.
Fossilbransjen, flere EU-land og USAs Trump-administrasjon har hevdet at regelverket blir svært vanskelig å etterleve. De advarer om at det kan gi risiko for forsyningsproblemer og store bøter.
En av kildene sier at en eventuell ordning uten straff kan gjelde i en periode på mellom ett og tre år. Tiltaket er ikke avklart, og Kommisjonen kan fortsatt velge å ikke gå videre med det, ifølge den andre kilden.
Et mulig unntak skal inngå i en bredere pakke med anbefalinger Kommisjonen etter planen legger frem i juni. Hensikten er å hjelpe selskaper og medlemsland med en mer «pragmatisk» håndheving av regelverket.
Kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen sa nylig at anbefalingene skal bidra til at de nye reglene ikke setter energiforsyningen i fare.
Olje- og gasselskaper har samtidig presset på for en mer omfattende utsettelse, der innføringen stanses midlertidig til konsekvensene er bedre vurdert. Itkonen avviste imidlertid at Kommisjonen planlegger en slik løsning.
– Vi planlegger ikke å åpne regelverket på nytt eller endre metanforordningen. Det vil skape mer usikkerhet på dette stadiet, sa hun.
Miljøorganisasjoner har på sin side avvist kritikken fra fossilindustrien og mener at etterlevelse av reglene over tid vil styrke energisikkerheten, blant annet ved å redusere sløsing og lekkasjer i verdikjeden.
Anbefalingene inngår i AccelerateEU-planen og er ikke juridisk bindende, men de skal beskrive hvordan medlemsland kan bruke eksisterende handlingsrom i regelverket.
Kommisjonen følger utviklingen i energimarkedet tett, og frykter at økende knapphet på drivstoff og gass kan skape større ulikheter mellom land og i verste fall bidra til å fragmentere EUs indre marked.
EU har også diskutert om felles innkjøpsmakt kan bidra til å stabilisere gasstilgangen, men kritikere stiller spørsmål ved hvor stor effekt det vil gi i praksis.
