EU-kommisjonen forbereder seg på å myke opp håndhevingen av EUs metanregelverk etter press fra USA og olje- og gassindustrien. Ifølge et utkast til retningslinjer vurderer Brussel å gi energisikkerhet større vekt, noe som kan gi fossile selskaper større rom til å bryte reglene uten sanksjoner dersom en energikrise truer.
EU lovet i 2021 å kutte utslippene av metan, en klimagass som ifølge forskere står for rundt en tredel av den globale temperaturøkningen siden den industrielle revolusjonen. Metan er en kraftig, men kortlivet klimagass: Den blir værende i atmosfæren i om lag ti år, mens CO2 kan bli liggende i hundrevis av år. Derfor peker forskere på metankutt som et av de raskeste tiltakene for å bremse den globale oppvarmingen.
Regelverket som skulle tette lekkasjene
Metanregelverket retter seg særlig mot olje- og gasssektoren, der utslipp ofte kan reduseres relativt raskt og rimelig ved å oppdage og reparere lekkasjer. Regelverket krever at selskaper overvåker anleggene sine for metanlekkasjer og utbedrer dem raskt. Det forbyr også utslipp gjennom ventilering og ikke-nødvendig fakling, altså brenning av gass.
Et sentralt punkt er at all olje og gass som importeres til EU, fra 2027 skal oppfylle de samme standardene. Det betyr i praksis at produsenter utenfor EU må følge EUs regler dersom de vil selge til det europeiske markedet.
Utkast åpner for brede unntak
Nå kan håndhevingen bli mindre streng. I utkastet til retningslinjer heter det at nasjonale myndigheter kan gi selskaper omfattende unntak fra straffegebyrer dersom en energikrise oppstår, og i noen tilfeller også før det er noen reell forstyrrelse i leveransene.
Forslagene kan fortsatt bli endret før de publiseres. Likevel har signalene om en mer fleksibel linje allerede utløst sterk kritikk, fordi unntakene kan bli brukt vidt og uten tydelige avgrensninger.
USA advarer mot ny energikrise
Presset fra USA har tiltatt. Den amerikanske ambassadøren til EU, Andrew Puzder, advarte nylig mot at regelverket kan bidra til en ny energikrise og etterlyste et mer leverandørvennlig regelverk.
– EUs metanregelverk risikerer å utløse en ny energikrise. For å unngå det trenger Brussel et reguleringsmiljø som oppmuntrer, ikke motarbeider, leverandører, skrev han i et innlegg.
USA har samtidig blitt en stadig viktigere gassleverandør til Europa. Andelen av EUs gass som kommer fra USA har økt kraftig siden 2021, noe som gir Washington større innflytelse i diskusjonen om importkravene.
Industrien: Kan gi høyere priser og lavere tilbud
Olje- og gassindustrien har også lagt betydelig press på Kommisjonen. Bransjen hevder at streng håndheving kan true energiforsyningen og bidra til høyere priser fra 2027.
Bransjeorganisasjonen International Association of Oil & Gas Producers mener at selskapene ikke rekker å tilpasse seg i tide, og advarer om at store deler av forsyningen kan bli «ikke-kompatibel» med kravene for import til EU.
Kritikere mener på sin side at disse advarslene overdriver risikoen. Clean Air Task Force har pekt på at slike prognoser kan bygge på urealistiske forutsetninger og en feil forståelse av hva regelverket faktisk krever.
IEA: Metanlekkasjer sløser enorme mengder gass
Det internasjonale energibyrået IEA advarte nylig om at metan som lekker ut under produksjon av fossile brensler, innebærer store mengder bortkastet gass. IEA peker på at dette er nettopp problemet EUs regelverk er ment å løse, og at kuttene kan gi klimaeffekt samtidig som de reduserer sløsing.
Samtidig gjør uro i Midtøsten og usikkerhet om pris og tilgang på fossile brensler at energisikkerhet har fått økt politisk tyngde i Europa. Det har bidratt til at argumentet om fleksibilitet i krisetider får større gjennomslag.
Nederland: Viktig, men må unngå importsjokk
Den nederlandske klimaministeren Stientje van Veldhoven sier hun ser både betydningen av regelverket og bekymringen som løftes.
– Metanregelverket er på den ene siden veldig viktig, på den andre siden ser vi også at det finnes noen bekymringer, sa hun.
Hun understreket samtidig at målet må være å unngå at nye regler utløser plutselige importproblemer.
– Det er i alle fall det vi bør unngå. Så hvis det finnes bekymringer, er det viktig å se nøye på dem. Spørsmålet er hva som trengs for å få gevinstene av det regelverket prøver å oppnå, uten å risikere et importsjokk, sa hun.
Politisk strid: «Sender et katastrofalt signal»
I Europaparlamentet kommer det kraftig motstand mot å svekke sanksjonene. Den tyske De grønne-representanten Jutta Paulus, som forhandlet regelverket på vegne av parlamentet, advarer mot at dette straffer dem som allerede har tilpasset seg.
– Å sette straffegebyrer på pause setter dem som allerede har oppfylt sine forpliktelser i en ulempe, sa hun.
Hun mener dessuten at EU risikerer å signalisere svakhet.
– Det sender et katastrofalt signal som svar på press fra USA og undergraver energisikkerheten vår, la hun til.
Kommisjonen vil ikke endre loven – men åpner for «pragmatikk»
EU-kommisjonen skal ikke være interessert i å omskrive selve lovteksten. I stedet handler diskusjonen om hvordan regelverket skal praktiseres, og hvor mye fleksibilitet medlemslandene kan bruke gjennom eksisterende muligheter og unntak.
Miljøorganisasjoner mener denne linjen kan gjøre regelverket tannløst. De advarer om at brede unntak, begrunnet med energisikkerhet, kan bli så omfattende at regelbrudd i praksis blir vanskelig å sanksjonere.
Samtidig er heller ikke industrien fornøyd. Bransjeaktører mener at retningslinjer og anbefalinger ikke nødvendigvis reduserer usikkerheten, og at det kan bli vanskelig å planlegge etterlevelse dersom kravene står fast på papiret, men håndhevingen varierer.
Kommisjonen: Mest ambisiøse rammeverket i verden
Kommisjonen kommenterer normalt ikke lekkede dokumenter, men har understreket gjennom en talsperson at metanregelverket er «det mest ambisiøse og mest omfattende metanrelaterte regelverket av sitt slag i verden».
Talspersonen opplyste også at medlemslandene i desember ble enige om å jobbe videre med veiledning om etterlevelse og sanksjonsordninger, og at dette arbeidet nå følges opp.
