EU må betale tilbake 390 mrd. euro i pandemigjeld – nå varsler von der Leyen helt nye skatter

3 min lesing

EU trenger flere egne skatteinntekter fra 2028 for å kunne betale ned felles gjeld og samtidig opprettholde støtteordninger til bønder og regional utvikling uten at medlemslandene må øke sine bidrag. Det sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag.

EU må bli enige om langtidsbudsjettet for perioden 2028–2034 innen utgangen av 2027. Samtidig håper flere ledere å lande en avtale allerede mot slutten av 2026. Forhandlingene ventes å bli krevende, blant annet mellom land som Tyskland, som ønsker å redusere bidragene fra nasjonale budsjetter, og Europaparlamentet, som har tatt til orde for et budsjett på over 2.000 milliarder euro.

En ekstra utfordring i budsjettforhandlingene er at EU snart skal starte tilbakebetalingen av 390 milliarder euro som ble lånt inn gjennom felles gjeld i forbindelse med gjenreisingspakken etter covid-19. Disse utgiftene må balanseres mot videre støtte til landbruket, investeringer i mindre velstående regioner og finansiering av industri, innovasjon og forsvar.

– Nye egne inntekter er uunnværlige, sa von der Leyen, og brukte EUs begrep for inntekter som går direkte til fellesskapets budsjett. – Uten dem er valget brutalt: høyere nasjonale bidrag eller lavere handlingsrom. Med andre ord: mindre Europa akkurat der Europa trenger å gjøre mer.

Kommisjonen la i juli fram en tiltakspakke som skal øke nivået på EUs egne inntekter. Forslaget omfatter blant annet avgifter på importerte varer med høyt karbonavtrykk, skatter på karbonutslipp innenfor EU, samt ordninger knyttet til ikke-resirkulert elektronisk avfall, tobakksforbruk og selskapsoverskudd. Ifølge Kommisjonen kan tiltakene samlet gi om lag 66 milliarder euro i årlige inntekter.

– Dette er den eneste troverdige måten å få Europas prioriteringer til å samsvare med Europas midler, sa von der Leyen da hun talte til representantene i Europaparlamentet.

Europaparlamentet har på sin side pekt på andre mulige skattebaser, blant annet avgifter på nettpengespill, store teknologiselskaper og kryptoselskaper.

Nye skatteforslag har tradisjonelt møtt motstand fra flere medlemsland, som er skeptiske til å gi Brussel større innflytelse over skatte- og finanspolitikk. Likevel skal nasjonale ledere på et møte på Kypros nylig ha bedt Kommisjonen om å utrede de nye skatteforslagene som parlamentet har lansert.

I dag kommer EUs egne inntekter blant annet fra tollinntekter og en avgift knyttet til plastemballasjeavfall som ikke resirkuleres.

Samtidig øker presset fra flere land for å holde igjen på størrelsen på EUs felles pengepott i perioden 2028–2034, noe som kan skjerpe konflikten i de kommende budsjettforhandlingene.

Del denne artikkelen
Journalist
Jeg er journalist med spesialisering innen energi og klima. Jeg dekker utviklingen innen fornybar energi, klimapolitikk og bærekraft, og forklarer hvordan endringer i energimarkedet påvirker både samfunnet og fremtiden vår.
Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *