Restriksjonene på høyrisikobruk av kunstig intelligens i EU blir utsatt med mer enn ett år, etter at EU-lovgivere ble enige om et kompromiss torsdag morgen.
Forslaget innebærer at en sentral del av EUs flaggskipregelverk for kunstig intelligens skyves på i tid. Avtalen har fått støtte både fra Europaparlamentarikere og fra EU-landene, etter betydelig press fra industriaktører og flere hovedsteder.
En viktig del av kompromisset er at bruk av kunstig intelligens i industrielle anvendelser i stor grad tas ut av regelverkets virkeområde. Det blir omtalt som en seier for Tyskland, etter at blant andre forbundskansler Friedrich Merz tok til orde for endringer som skulle bidra til å holde selskaper som Siemens og Bosch konkurransedyktige.
Rådet for Den europeiske union, ledet av Kypros, og Europaparlamentet bekreftet at de har kommet til enighet etter forhandlinger som startet onsdag kveld og pågikk til rundt klokken 04.30 torsdag.
Bakgrunnen er blant annet tyske krav om å unngå at selskaper som bruker industriell kunstig intelligens, blir pålagt et dobbelt sett med regler. Etter avtalen skal disse i stedet forholde seg til egne krav under separat regelverk for maskiner, fremfor å måtte oppfylle to parallelle reguleringsløp.
Andre sektorer som også var oppe til diskusjon, blant annet medisinsk utstyr, får derimot ikke tilsvarende unntak. For disse skal AI-regelverket fortsatt gjelde, opplyser forhandlere.
Avtalen omtales som den første tydelige tilbakerullingen av digitale regler i EU på en stund. Den kommer samtidig som unionen møter press fra USA knyttet til europeiske teknologilover, og etter advarsler fra både industri og enkelte regjeringer om at strenge krav kan svekke EUs posisjon i den globale konkurransen om kunstig intelligens.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ønsker avtalen velkommen og mener den legger til rette for et enklere og mer innovasjonsvennlig rammeverk. Samtidig understreker hun at beskyttelsen av innbyggerne styrkes.
Som del av pakken blir innføringen av restriksjoner for høyrisiko-AI skjøvet til desember 2027. Samtidig får selskaper en overgangsperiode for å oppfylle nye krav om merking av AI-generert innhold, men perioden blir kortere enn tidligere foreslått: tre måneder, ikke seks.
Avtalen inneholder også et forbud mot AI-systemer som kan lage seksualiserte deepfakes av intime kroppsdeler til «identifiserbare» personer. I tillegg skal AI-systemer som kan generere materiale som innebærer overgrep mot barn, forbys.
EUs AI-forordning ble vedtatt som lov i august 2024 etter flere år med forhandlinger. I den opprinnelige, trinnvise innføringen var reglene for høyrisikobruk planlagt å tre i kraft allerede i august i år.
EU har imidlertid møtt kritikk for å regulere kunstig intelligens for tidlig, blant annet fordi relativt få land har fulgt etter med tilsvarende regler. Samtidig har deler av sivilsamfunnet argumentert for at regulering er nødvendig for å beskytte mennesker mot potensielle skadevirkninger av teknologien.
Til tross for enigheten torsdag, er ikke alle fornøyde. Enkelte folkevalgte og lobbygrupper uttrykker misnøye, blant annet med at unntakene for industrien innebærer et tydelig brudd med hvordan regelverket opprinnelig var lagt opp.
