Klimaendringene er i ferd med å endre pollensesongen i Europa og forverrer plager som høysnue, ifølge en omfattende studie publisert onsdag. Resultatet er at flere opplever sterkere symptomer i en lengre del av året.
De siste ti årene har pollensesongen i gjennomsnitt startet én til to uker tidligere enn i perioden 1991–2001. Samtidig øker pollenkonsentrasjonene. Dette kan gi mer intense plager som kløende øyne og hals, bihulebetennelse og tung pust, og det kan også øke risikoen for astmaanfall.
Utviklingen er en del av et større bilde av helseeffekter knyttet til et varmere klima, ifølge den årlige rapporten fra Lancet Countdown. En av forskerne bak arbeidet, José Chen ved Lancet Countdown Europe, sier at en tidligere pollensesong er et tydelig tegn på at klimaendringene allerede påvirker hverdagen.
– Men dette er bare toppen av isfjellet. De samme kreftene som driver denne endringen, forsterker varme, sprer smittsomme sykdommer og svekker matsikkerheten, med store konsekvenser for helsen vår, uttaler Chen.
Rapporten er satt sammen av 63 ledende klimaforskere og følger både de skadelige helseeffektene av klimaendringer og hvordan europeiske beslutningstakere responderer. Konklusjonen er at de mest sårbare rammes hardest, samtidig som den politiske oppmerksomheten og engasjementet ikke øker i takt med utfordringene.
En av de tydeligste trendene handler om ekstrem varme. Rapporten finner at varmerelaterte dødsfall øker i nesten alle deler av Europa, i takt med at hetebølger blir både hyppigere og mer alvorlige. Bare i 2024 skal ekstrem varme ha bidratt til at 62.000 mennesker døde.
Også mat og priser påvirkes. Varme og tørke skader landbruket og kan presse matvareprisene opp. I 2023 opplevde om lag 1 million flere mennesker i Europa matusikkerhet sammenlignet med referanseperioden 1981–2010.
Medforfatter Shouro Dasgupta peker på at klimarelaterte sjokk bidrar til høyere priser på frukt og grønnsaker, noe som kan gjøre sunne kosthold vanskeligere å opprettholde, spesielt for sårbare grupper.
– Europa skal i utgangspunktet være selvforsynt, men matusikkerhet er et reelt problem i Europa, også i enkelte høyinntektsland, sier Dasgupta.
Han understreker at feilernæring og mangel på tilgang til et balansert kosthold kan gjøre mennesker mer utsatt for sykdom og andre helseproblemer. Det kan også påvirke fødselstallene i en region som allerede har en aldrende befolkning.
Rapporten peker også på spredning av smittsomme sykdommer. Når temperaturene stiger, kan myggbårne virus få fotfeste i områder som tidligere var mindre utsatt, særlig i Sør-Europa. Den gjennomsnittlige risikoen for dengueutbrudd skal ha økt kraftig i perioden 2015–2024 sammenlignet med 1981–2010, og lignende utvikling beskrives for chikungunya og zika.
Samtidig som helsetruslene øker, viser rapporten at myndigheter fortsatt bruker store summer på subsidier til fossil energi. Europeiske regjeringer brukte 444 milliarder dollar på slike subsidier i 2023, omtrent tre ganger mer enn i 2016. Medforfatter Jan Semenza beskriver situasjonen som nedslående.
– Vi skyter oss selv i foten ved å subsidiere fossilindustrien, sier Semenza.
Forskerne advarer også om at interessen for koblingen mellom klima og helse ser ut til å avta i politikk, medier og samfunnsliv. Rapporten viser at europeiske lovgivere sjelden omtaler sammenhengen: I 2024 var det bare 21 av 4.477 taler i Europaparlamentet som tok opp koblingen mellom klimaendringer og helse, lavere enn i 2023 og 2021.
Joacim Rocklöv, meddirektør for Lancet Countdown Europe og professor ved Universitetet i Heidelberg, mener Europa trenger fornyet lederskap for å sikre en sunnere fremtid.
– Vi trenger fornyet lederskap i Europa for å sikre en sunn fremtid. Dette lederskapet må komme gjennom engasjement fra enkeltpersoner, politikere, næringsliv og medier, sa Rocklöv i en orientering til journalister.
Rapporten peker likevel på enkelte positive utviklingstrekk. Europas andel fornybar energi økte fra 8,4 prosent i 2016 til 21,5 prosent i 2023. I samme periode har flere land økt investeringene i ren energi og tatt i bruk planer for klimatilpasning i helsesektoren.
Forskerne viser også til at luftforurensning fra store sektorer som kraftproduksjon og transport er på vei ned, noe som bidrar til færre for tidlige dødsfall av den årsaken.
Likevel er hovedbudskapet at tempoet må opp. Rocklöv advarer om at helsekonsekvensene av klimaendringer forsterkes raskere enn responsen klarer å følge.
– Over hele Europa øker helseeffektene av klimaendringer raskere enn responsen vår henger med, sier han.
