I nesten 30 år har de største teknologiselskapene i USA i stor grad kunnet avverge rettslig ansvar for innhold som brukere legger ut på plattformene deres. Grunnen er en lovbestemmelse som skiller teknologiselskaper fra tradisjonelle utgivere. Nå tyder flere ferske rettssaker på at denne beskyttelsen er i ferd med å svekkes.
Meta og Google, som dominerer det amerikanske markedet for digital annonsering, møter en rekke søksmål som samlet utfordrer den etablerte oppfatningen om at de er juridisk skjermet for det som vises på nettsider, apper og tjenester. Også selskaper som TikTok og Snap står i lignende situasjoner.
Fellesnevneren for de nye sakene er at de er utformet for å omgå Section 230 i Communications Decency Act. Bestemmelsen ble vedtatt av Kongressen i 1996 og signert av president Bill Clinton. Den gir nettsteder vern mot å bli saksøkt for innhold publisert av brukere, og åpner samtidig for at plattformer kan moderere uten å bli ansvarliggjort for det som blir liggende ute.
Forrige uke fant en jury i New Mexico Meta ansvarlig i en sak knyttet til barns sikkerhet. Samtidig konkluderte en jury i Los Angeles med at Meta og Googles YouTube hadde opptrådt uaktsomt i en personskadesak. Kort tid etter ble det også levert et gruppesøksmål mot Google og Trump-administrasjonen, der det hevdes at personopplysninger ble utlevert på feilaktig måte.
I den sistnevnte klagen argumenterer saksøkerne for at Googles AI Mode, som leverer KI-baserte sammendrag og lenker, ikke er en nøytral søkeindeks. Det er et forsøk på å vise at Google ikke bare er en passiv plattform mellom brukere og informasjonen de leter etter.
– Advokater på saksøkersiden vinner krigen mot Section 230 gjennom systematisk og nådeløs prosessføring som skaper sprekker i beskyttelsen, sier Eric Goldman, jusprofessor ved Santa Clara University School of Law.
Innsatsen er stor idet teknologibransjen beveger seg fra tradisjonelt nettsøk og sosiale medier til en hverdag preget av kunstig intelligens. Modeller utviklet av de største plattformene kan generere samtaler, bilder og video som kan være kontroversielle eller i ytterste fall ulovlige. Erstatningsbeløpene i de to dommene forrige uke var relativt begrensede, samlet under 400 millioner dollar, men sakene kan skape en presedens som bekymrer selskapene som satser fremtiden på KI.
Senator Brian Schatz tok i mars opp problemstillingen i en høring i Senatets handelskomité, i forbindelse med 30-årsjubileet til Section 230.
– Altfor lenge har teknologiselskaper brukt Section 230 som en unnskyldning for å unngå reelle tiltak for å beskytte brukere, særlig barn, mot alvorlig skade, trakassering og overgrep, samt svindel og bedragerier, sa Schatz.
Meta ønsket ikke å kommentere saken. Google svarte ikke på en forespørsel om kommentar. Begge har sagt at de vil anke dommene.
«Kompliserte spørsmål»
Politikere fra begge partier har i årevis foreslått reformer av Section 230, og toppledere i bransjen har gjentatte ganger blitt grillet i kongresshøringer om påståtte skadevirkninger av plattformene deres.
President Donald Trump støttet i sin første periode strengere begrensninger for sosiale medier, blant annet med henvisning til det han mente var politisk slagside. Joe Biden sa som presidentkandidat i 2020 at Section 230 burde oppheves for teknologiplattformer som Facebook, som han mente spredte påstander de visste var feil.
Nadine Farid Johnson, policydirektør ved Knight First Amendment Institute ved Columbia University, peker på at lovarbeidet i Washington lenge har stått i stampe.
– Ingen av disse tiltakene har fullt ut blitt realisert, delvis fordi dette er så kompliserte spørsmål, sier hun.
Mens det politiske arbeidet har stoppet opp, har saksøkeradvokater funnet andre veier til å holde teknologigigantene ansvarlige.
Dommen i Los Angeles var ifølge omtalen første gang en jury holdt sosiale medieplattformer ansvarlige for det saksøkerne beskrev som bevisst «avhengighetsskaping» hos mindreårige gjennom produktutforming. I stedet for å rette seg mot enkeltinnhold, handlet saken om hvordan plattformene er designet.
Saksøkerne hevdet at kombinasjonen av funksjoner som automatisk avspilling, anbefalingsalgoritmer, varsler og enkelte filtre fungerte som «digitale kasinoer», og bidro til alvorlige psykiske helseplager hos en ung jente som skal ha opplevd at hun ikke klarte å slutte å bruke appene.
I gruppesøksmålet mot Google, der en saksøker bruker pseudonymet Jane Doe, hevdes det at AI Mode genererte egne sammendrag og lenker som eksponerte personidentifiserende opplysninger om Epstein-ofre, blant annet navn, telefonnumre og e-postadresser.
Kevin Osborne, advokaten til saksøkeren, sier søksmålet ble levert etter at Google skal ha avslått en anmodning om å fjerne kontaktinformasjonen fra AI Mode. Han mener saken haster fordi opplysningene sprer seg raskt.
– Vi leverte søksmålet da vi gjorde det fordi vi måtte handle så raskt som mulig for å få dette fjernet. Folk blir oppringt av totale fremmede og mottar dødstrusler. Det er et mareritt, sier Osborne, partner i advokatfirmaet Erickson Kramer Osborne i San Francisco.
Han peker også på at saken berører et område domstolene i liten grad har behandlet tidligere.
– Dette er AI Mode som lager eget innhold, og det er noe som ikke er grundig utforsket i rettssystemet, sier han.
Matthew Bergman, en av advokatene for saksøkerne i Los Angeles-saken, har samtidig argumentert for at teknologibransjen har støttet seg på for brede tolkninger av Section 230 for å «unnslippe enhver form for juridisk ansvar» når tredjepartsinnhold inngår et sted i årsakskjeden.
Han har blant annet vist til en ankedom fra 2021 knyttet til påstander om at en funksjon i Snapchat bidro til en dødelig bilulykke. Domstolen omgjorde da en tidligere avgjørelse om å avvise saken med henvisning til Section 230, fordi saksøkerne hevdet at uforsvarlig design oppmuntret unge til å kjøre hensynsløst.
I Google-saken trekkes det også frem konkrete designtrekk ved presentasjonen av personopplysninger. I søksmålet hevdes det at Google formidler personopplysninger på en måte som er egnet til å drive fram trakassering og frykt.
Osborne mener løsningen gjør det for enkelt å kontakte de berørte direkte.
– Google oppga ikke bare e-postadressen til klienten vår. De laget en lenke, slik at når du leser innholdet i AI Mode, kan du klikke én knapp og generere en e-post direkte til overlevende, sier han.
Kan havne i USAs høyesterett
Rettseksperter mener ankene i de siste sakene kan ende i USAs høyesterett, som i så fall kan bli avgjørende for hvor langt lovvernet strekker seg.
David Greene, seniorjurist i Electronic Frontier Foundation, omtaler dommene som foreløpige, og sier det fortsatt er stor uenighet om hvorvidt enkelte produktfunksjoner omfattes av Section 230, eller til og med av ytringsfrihetsvernet i grunnloven.
– Det betyr ingenting bare å kalle noe en designfunksjon. Hvis det er tale, så er det tale, og da kan det både ha vern etter grunnloven og potensielt etter Section 230, sier Greene.
Farid Johnson mener Kongressen bør vurdere en mer avmålt modell, der plattformer kan beholde beskyttelsen i Section 230 dersom de oppfyller konkrete krav knyttet til personvern, åpenhet og andre forutsetninger.
– Spørsmålene blir bare mer og mer krevende etter hvert som plattformene øker bruken av generativ kunstig intelligens og skrur opp algoritmene. Vår bekymring er at dette blir et evig spill der man må slå ned på nye problemer for hver teknologiske iterasjon, sier hun.
