Den europeiske bilindustrien står i en strukturell krise. Lavere etterspørsel etter elbiler, tap av markedsandeler til kinesiske konkurrenter og høyere lånekostnader har skapt en perfekt storm de siste fem årene. Salgsvolumene ligger fortsatt betydelig under nivåene fra før pandemien.
Samtidig har Europas bilprodusenter historisk hatt evnen til å omstille seg når kriser rammer. Under krig og opprustning har industrien tidligere produsert alt fra militærkjøretøy til komponenter og utstyr for forsvar. Nå mener enkelte aktører at en tilbakevending til denne typen produksjon kan gi en sårt tiltrengt livline.
Analytikere i Citi har omtalt utviklingen som en strategi der man søker «alt annet enn bil», altså at bilselskaper ser etter nye inntektsbein utenfor tradisjonell bilproduksjon.
Mandag opplyste Renault at selskapet utvikler en bakkebasert drone for både militær og sivil bruk. Dette kom etter at Renault tidligere i år varslet et samarbeid med forsvarskonsernet Turgis Gaillard om å produsere luftdroner i Frankrike.
Volkswagen skal på sin side være i samtaler med det israelske forsvarsselskapet Rafael om å produsere deler til missilforsvarssystemer. Ifølge opplysninger i britisk presse dreier diskusjonene seg om å kunne bruke Volkswagens fabrikk i Osnabrück i Tyskland til produksjon av komponenter til Iron Dome-systemet, som produseres av Rafael.
Presset på europeiske bilprodusenter kommer blant annet av hard konkurranse fra kinesiske produsenter som BYD. Mens nybilsalget i EU falt inn mot årsskiftet, viste bransjetall en kraftig økning i BYDs leveranser i Europa sammenlignet med året før.
Krisen synes også i aksjemarkedet. Indeksen Stoxx 600 Automobiles har falt markant de siste fem årene, og flere av de store produsentene har hatt kraftige kursnedganger i samme periode. Også Stellantis, som eier blant annet Fiat og Peugeot, har blitt betydelig svekket på børs.
I kontrast er europeisk forsvarsindustri inne i en sterk vekstperiode. Behovet for opprustning etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, kombinert med økt vekt på europeisk selvforsyning i forsvarsproduksjon, har fått myndigheter til å varsle store investeringer.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i fjor at Europa er inne i en «opprustningens tidsalder», og viste til at det kan mobiliseres opptil 800 milliarder euro i forsvarsinvesteringer gjennom lån og ulike programmer.
– Forsvarsindustrien har enorme vekstmuligheter, støttet av offentlige budsjetter og Nato-krav, sier Rico Luman, senior sektorsjeføkonom for transport og logistikk i den nederlandske banken ING, i en uttalelse på e-post.
– For forsvarsindustrien handler det mer om hvordan man kan øke produksjonen enn om man skal. Å omdirigere produksjonskapasitet er en mulighet for bilindustrien, legger han til.
Likevel er ikke alle overbevist om at et tettere samarbeid med forsvarssektoren kan redde en bilindustri i strukturell endring. Flere peker på utfordringer knyttet til hvor mye bilprodusenter faktisk kan vokse innenfor forsvar, og om omstilling vil være stor nok til å gi reell effekt på sysselsetting og lønnsomhet.
Fra hjul til våpen – og tilbake
Forholdet mellom bilproduksjon og våpenproduksjon har historisk vært tett. Under andre verdenskrig stanset bilprodusenter i en rekke land sivil produksjon for å bidra til krigsinnsatsen. De produserte blant annet militærkjøretøy, flymotorer, våpen og ammunisjon.
Eksperter peker på at overgangen fra bilproduksjon til forsvar kan være mulig fordi kompetanse og industriprosesser i stor grad overlapper.
– Det er betydelig overlapp i kapasitet, ettersom begge bransjer er avhengige av avansert produksjon, komplekse forsyningskjeder og ingeniørkompetanse, sier Zuzana Pelakova, økonomi- og næringslivsdirektør i den slovakiske tankesmien Globsec, i en e-postuttalelse.
Hun viser også til historiske erfaringer i deler av Sentral-Europa, der arbeidskraft med bakgrunn fra forsvarsindustri senere ble en del av grunnlaget for sterk bilproduksjon.
Volkswagen er blant selskapene som står under særlig hardt press. Konsernet har varslet behov for å bedre lønnsomheten og har planer om å redusere bemanningen kraftig fram mot 2030.
Dersom samtaler med Rafael eller andre aktører skulle munne ut i konkrete avtaler, kan det gi Volkswagen mulighet til å bruke Osnabrück-anlegget til annen aktivitet. Fabrikken er planlagt stengt i 2027, og en omstilling kan i så fall bidra til å bevare arbeidsplasser lokalt.
Samtidig advarer Tysklands største fagforening mot å se for seg at store mengder arbeidskraft kan flyttes fra bilindustri til forsvar som en enkel løsning.
– Det er urealistisk og ikke en løsning på bilindustriens strukturelle problemer, heter det fra IG Metall i en e-postuttalelse.
– Dette vil ikke være nok til å oppveie de kommende jobbtapene i bilindustrien, blant leverandører og i andre kjerneområder i metall- og elektroindustrien, legger fagforeningen til.
IG Metall peker også på at produksjonslogikken er annerledes.
– Sektorene fungerer for ulikt. I motsetning til bilindustrien, som er preget av høyvolumproduksjon, domineres forsvarssektoren av produksjon i små serier. Selv om volumene økes, vil produksjonen ikke ligne bilindustriens, heter det videre.
Etiske og politiske dilemmaer
Et tettere samarbeid mellom bilprodusenter og forsvarsselskaper kan også skape etiske spørsmål internt, særlig dersom ansatte må velge mellom å bidra til våpenrelatert produksjon eller risikere permitteringer og oppsigelser.
Citi peker dessuten på politisk risiko og uforutsigbarhet knyttet til omdømme og reaksjoner i opinionen. Analytikerne viser til hvordan politiske koblinger og offentlig debatt kan påvirke merkevarer og salg.
– Hvilken politisk reaksjon en eventuell Volkswagen-kobling til et israelsk forsvarsselskap kan utløse i Europa, er uklart, skriver analytikerne.
Matthias Schmidt, grunnlegger av Schmidt Automotive Research, mener likevel at mange ansatte vil prioritere trygghet for familie og økonomi dersom valget står mellom jobb eller ikke.
– Hvis selskaper gir ansatte mulighet til å beholde jobben, vil jeg si at majoriteten vil fortsette å oppfylle kontraktsforpliktelsene sine og fortsette å produsere for forsvarsprodusenter, sier han.
Skepsisen til en full dreining fra bil til våpenproduksjon er likevel tydelig blant flere eksperter. Pelakova tror ikke de store bilprodusentene vil bli store forsvarsprodusenter i klassisk forstand.
– Jeg forventer ikke at ledende bilprodusenter blir storskala forsvarsprodusenter. Det vi trolig vil se, er selektive og opportunistiske bevegelser inn i forsvarssektoren, sier hun.
IG Metall advarer på sin side mot å legge alle håp i forsvarsindustrien.
– Vi advarer mot å knytte alle forhåpninger til forsvarsindustrien og forsømme andre sektorer, heter det i fagforeningens uttalelse.
