Mens verden bekymrer seg for en ny energisjokk, har mange briter festet blikket på en mer hverdagslig, men høyst alvorlig frykt: Kan det bli vanskeligere å få en skikkelig britisk pint?
Bak uroen ligger press på tilgangen til karbondioksid, en gass som er nødvendig i alt fra kullsyreholdige drikker og matproduksjon til helsesektoren og enkelte industrielle prosesser. Når krigen mellom Iran og omverdenen bidrar til høyere energipriser, kan det redusere produksjonen ved anlegg som leverer CO2 som biprodukt.
Torsdag måtte Storbritannias handelsminister, Peter Kyle, svare på spørsmål om mulig mangel på CO2 og hva det kan bety for blant annet øl. Myndighetene jobber samtidig med beredskapsplaner for et det de omtaler som et «rimelig verst tenkelig scenario», dersom en stenging av Hormuzstredet skulle utløse en mer omfattende mangel.
Presset på britisk CO2-tilgang startet imidlertid før den siste eskaleringen i Midtøsten. Et omstridt handelsopplegg mellom Storbritannia og USA skal ha bidratt til å svekke lønnsomheten i britiske bioetanolanlegg, som er blant landets viktigste kilder til CO2. Resultatet var at den største bioetanolfabrikken, Vivergo-anlegget i Hull, ble stengt, og at Ensus-anlegget i Teesside stoppet produksjonen.
Ensus begrunnet nedstengingen med at avtalen gjorde driften vanskelig. Avtalen ble på sin side trukket fram som et poeng av USAs president Donald Trump under en orientering i Det ovale kontor.
For å dempe risikoen for en CO2-krise gikk den britiske regjeringen inn med en støttepakke på 100 millioner pund for å få Ensus i gang igjen. Kyle forklarte at dette var viktig fordi CO2 er et direkte biprodukt av bioetanolproduksjonen.
– Det er viktig å sikre innenlandsk robusthet i en kritisk del av forsyningskjeden, sa ministeren, og oppfordret samtidig folk til å fortsette som normalt.
Bransjeorganisasjonen British Beer and Pub Association forsøkte å roe ned bekymringene og sa at de ikke kjenner til noen umiddelbare problemer for øl- og pubnæringen. Samtidig understreket en talsperson at de vil holde tett kontakt med myndighetene for å varsle eventuelle tegn til forstyrrelser eller mangel på CO2.
I landbruket er bekymringen større. Gassen brukes blant annet i slakteprosesser og til pakking av kjøtt. Katie Jarvis, sjefsrådgiver for politikk i National Pig Association, pekte på at det allerede finnes utfordringer i slakterikapasiteten etter problemer mot slutten av fjoråret.
– Vi er bekymret for at den pågående krigen i Midtøsten kan forverre situasjonen ytterligere, sa Jarvis, og advarte om store konsekvenser for dyrevelferd og for økonomien til bønder som kan bli tvunget til å holde og fôre dyr lenger dersom flyten i forsyningskjeden stopper opp.
Jarvis ønsket planene om å starte Ensus-anlegget midlertidig velkommen, men ba regjeringen prioritere kjøttsektoren dersom det oppstår knapphet på CO2.
Også John Powell, administrerende direktør i British Meat Processors Association, sa at oppstarten i Teesside gir en viss ekstra trygghet dersom situasjonen forverrer seg. Han understreket samtidig at det ikke er noen umiddelbar bekymring for matsikkerheten.
Chris Elliott, professor i matpolitikk ved Queen’s University Belfast, mener den nye uroen illustrerer en gjentakende sårbarhet i britisk industri. Han peker på at flere sektorer, som gjødselproduksjon, også leverer CO2 som et viktig biprodukt, og at nedleggelser og manglende langsiktig støtte under tidligere energikriser har gjort landet mer utsatt.
En regjeringsrepresentant uttalte at myndighetene tok raske grep for å styrke tilgangen på kritisk CO2 ved å få i gang Ensus-anlegget midlertidig, og at de fortsatt samarbeider tett med næringslivet for å håndtere ringvirkningene av hendelser i Midtøsten.
– «Rimelig verst tenkelige scenarioer» er et planleggingsverktøy som brukes av eksperter, og er ikke en spådom om hva som vil skje, la vedkommende til.
