Grønn energi blir ofte omtalt som en løsning på klimakrisen. Men i Amazonas reiser et stort vannkraftprosjekt spørsmålet om hvor høy miljø- og samfunnsprisen kan bli.
Store vannmengder i Xingu-elven i Brasil er i ferd med å legge enorme områder av regnskogen under vann som følge av utbygging for vannkraft. Brasilianske myndigheter har pekt på behovet for mer strøm til befolkningen, mens urfolk og miljøaktører advarer mot konsekvensene.
Konflikten rundt Belo Monte-demningen har pågått i over ti år og omtales ofte som et av verdens mest omstridte infrastrukturprosjekter. Striden handler i stor grad om motsetningen mellom statlige energimål og hensynet til natur og urfolks rettigheter, men også om økonomi og langsiktig risiko.
Demningen ligger i Xingu-elven. Nedstrøms har flere urfolkssamfunn levd av og med elven i generasjoner. Etter utbyggingen opplever mange at forutsetningene endres raskt, blant annet fordi vannføringen i enkelte områder blir mer begrenset enn tidligere.
Det pågår flere juridiske og miljørelaterte prosesser knyttet til bevaring av området. Blant de tydeligste stemmene i motstanden er urfolk som bor langs Volta Grande, den såkalte store svingen, og i den midtre delen av Xingu-bassenget.
Et sentralt ankepunkt er at Belo Monte i perioder begrenser tilgangen på vann til områder som normalt ville blitt oversvømt i flomsesongen. Dette kan gi tydelige negative virkninger for økosystemer, fiskebestander og lokalsamfunn.
Samtidig advares det om et annet scenario som kan bli like dramatisk, men motsatt av tørke: omfattende og varig flom høyere opp i vassdraget dersom man må bygge mer for å få prosjektet til å fungere økonomisk.
En gjennomgang fra Conservation Strategy Fund vurderte fire mulige utviklingsbaner for Belo Monte. De to første framstår mer håndterlige fra et bevaringsperspektiv enn de to siste.
I det mest optimistiske scenarioet blir demningen behandlet som et rent industrielt energiprosjekt som kan drives uten store tilleggstiltak. I et annet scenario tas også kostnader som tapte turistinntekter, redusert fiskebestand samt utfordringer med vannforsyning og vannkvalitet med i regnestykket, samtidig som prosjektet fortsatt vurderes som gjennomførbart.
Survival International har på sin side pekt på konsekvensene av redusert vannføring og mener skadevirkningene nedstrøms er undervurdert.
De to siste scenarioene beskriver det som omtales som en felle for prosjektet: Som et enkeltstående anlegg kan Belo Monte ifølge vurderingene få problemer med å produsere nok strøm i tørketiden til å være lønnsomt. Uten mulighet til å lagre mer vann kan dette gi betydelige økonomiske tap.
Det undergraver også fortellingen om en bærekraftig og lavpåvirkende utbygging, fordi økonomien i praksis kan bli avhengig av mer vann enn dagens løsning gir.
Konsekvensen kan bli mer utbygging oppstrøms. I denne sammenhengen trekkes et mulig nytt prosjekt fram: Babaquara-demningen, også omtalt som Altamira-demningen.
En nyere fagartikkel publisert i Perspectives in Ecology and Conservation beskriver hvordan forskning og overvåking i flompåvirket vegetasjon i Amazonas viser tap av økosystemtjenester, og setter samtidig søkelys på lokale aktørers rolle i dokumentasjonen av endringene.
Dersom man forsøker å kompensere for lav produksjon i tørketiden ved å bygge Babaquara oppstrøms, vil omfanget av oversvømmelser kunne øke kraftig. Reservoaret er anslått å kunne oversvømme rundt 6 140 kvadratkilometer, et område som oppgis å være om lag 14 ganger større enn det opprinnelige Belo Monte-reservoaret.
I et slikt scenario kan deler av Xingu nasjonalskog havne under vann. Det er også pekt på at fem urfolksterritorier kan bli berørt: Araweté, Koatinemo, Arara, Kararaô og Cachoeira Seca.
Konsekvensene kan forsterkes av klimaendringer. Nyere studier peker på at vannføringen i Amazonas-systemet kan falle betydelig i tiårene som kommer, noe som kan gjøre både produksjon og naturpåvirkning mer uforutsigbar.
Løftet var billig, ren og fornybar strøm til en betydelig del av Brasil. Kritikerne mener virkeligheten kan bli høye sosiale kostnader og varige skader på et unikt økosystem. Det grunnleggende spørsmålet står derfor igjen: Er inngrepene verdt kraften som produseres?
