Rundt 12.000 amerikanere mister livet i trafikken hvert år i ulykker der høy fart er en medvirkende faktor. Til tross for bøter, førerkortbeslag og ulike kontrollkampanjer har tallene i liten grad gått ned. Myndighetene peker særlig på at de mest alvorlige ulykkene ofte knyttes til en liten gruppe sjåfører som råkjører gjentatte ganger.
Nå vil delstaten Minnesota undersøke om teknologi kan gjøre det tradisjonelle straffetiltak ikke har klart. Et lovforslag i delstatssenatet, Senate File 3691, legger opp til en utredning av såkalte intelligente fartsassistenter, som i praksis kan begrense hvor fort bilen kan kjøres.
Begrepet «super speeders» brukes om gjengangere som blir tatt i svært høy fart, ofte 20, 30 eller opptil 50 miles per time over fartsgrensen. Selv om de utgjør en liten del av bilistene, mener tilhengerne av tiltaket at de står for en uforholdsmessig stor andel av de mest alvorlige kollisjonene.
Kjernen i problemet er avskrekking, ifølge tilhengerne. Bøter betales og glemmes, og førerkortbeslag kan i praksis være vanskelig å håndheve. Forskning har over tid vist at en betydelig andel personer med inndratt førerrett likevel fortsetter å kjøre.
Lovforslaget, fremmet av senator Johnson Stewart, innebærer ikke et umiddelbart krav om å installere slikt utstyr. I stedet skal det gjennomføres en formell studie som vurderer om og hvordan intelligente fartsassistenter kan redusere råkjøring og farlig kjøring i delstaten.
Utredningen skal særlig se på en modell der utvalgte fartsforseelser kan føre til krav om å installere og vedlikeholde fartsassistent som vilkår for å få et begrenset førerkort, eller for å få et inndratt førerkort tilbake. Målgruppen er dermed avgrenset til personer som allerede har vist et mønster av alvorlig og farlig atferd i trafikken.
Intelligente fartsassistenter kombinerer GPS med digitale fartsgrensedatabaser for å sammenligne bilens hastighet med gjeldende fartsgrense på veien. Når sjåføren overstiger grensen, kan systemet enten varsle, eller gripe inn og faktisk hindre bilen i å akselerere videre.
Det finnes ulike nivåer av slik teknologi. Varslende systemer gir lyd- eller lyssignaler, men lar sjåføren selv velge om han eller hun vil redusere farten. Inngripende systemer går lenger og kan legge motstand i gasspedalen eller begrense motoreffekten slik at bilen ikke kan overstige fartsgrensen.
Teknologien er ikke lenger kun på forsøksstadiet. I EU har intelligente fartsassistenter vært obligatorisk i nye biler som selges i medlemslandene siden juli 2024. Erfaringene derfra gir et større datagrunnlag for hvordan systemene fungerer i praksis.
Trafikksikkerhetsaktører, blant dem Advocates for Highway and Auto Safety, har støttet forslaget. De mener utredningen er nøkternt avgrenset og retter seg mot de mest risikofylte gjengangerne, ikke mot bilister generelt.
Samtidig er det ventet motstand. Personvern og mulig datainnsamling vil være sentrale innvendinger, i tillegg til spørsmål om statlig kontroll over private kjøretøy. Det vil også komme praktiske problemstillinger: Hvem skal kontrollere at kravene følges, hva skjer ved tekniske feil, og hvem skal betale for installasjon og drift?
Minnesota kan bli den første delstaten i USA som formelt utreder en slik løsning for råkjørere. Dersom studien gir tydelige resultater, kan den bli en modell for andre delstater som vurderer teknologiske tiltak mot farlig gjentakelsesatferd.
Flere trekker paralleller til alkolås. Slike systemer var kontroversielle da de ble introdusert, men er i dag pålagt for promilledømte i alle USAs delstater. Om intelligente fartsassistenter kan få en lignende utvikling, vil avhenge av hva Minnesota finner og hvordan en eventuell ordning kan innføres i praksis.
