Tysklands øverste personvernmyndighet advarer om at den ikke lenger kan beskytte innbyggerne godt nok mot overvåking fra landets etterretningstjenester. Advarselen kommer samtidig som Berlin forbereder en omfattende reform som skal gi etterretningen betydelig mer handlingsrom.
Bakgrunnen er en fersk dom der en domstol avviste et krav fra personvernmyndigheten om innsyn i deler av etterretningsarbeidet. Louisa Specht-Riemenschneider, som leder Forbundskommissæren for databeskyttelse og informasjonsfrihet, mener avgjørelsen svekker kontrollen med tjenester som i utgangspunktet kan gripe dypt inn i privatlivet.
– Innbyggerne har i praksis nesten ingen mulighet til å forsvare seg mot etterretningstiltak som kan krenke privatlivet betydelig, sier Specht-Riemenschneider.
Tyskland jobber nå med lovendringer som kan markere et historisk skifte. I flere tiår har landet hatt strenge begrensninger på etterretningsvirksomhet, preget av erfaringene fra nazitiden og den kalde krigen. Reformarbeidet tar sikte på å gjøre Tyskland mindre avhengig av etterretningsdeling fra allierte.
Samtidig har europeiske ledere uttrykt økende uro for at USA kan redusere eller stanse deling av etterretningsinformasjon med Europa. Dette har bidratt til å øke presset for at europeiske land bygger opp sterkere, mer selvstendige kapasiteter.
Personvernmyndigheten gikk til sak mot den tyske utenlandsetterretningen, Bundesnachrichtendienst, etter at tjenesten nektet å dele detaljer om hvordan den skal ha hacket elektroniske enheter tilhørende utlendinger i utlandet og samlet inn data. Torsdag konkluderte en administrativ domstol med at personvernmyndigheten ikke hadde rettslig grunnlag til å føre saken, og viste i stedet til at klage må rettes til forbundskanslerens kontor.
Specht-Riemenschneider mener dommen kan skape områder i etterretningen som i realiteten blir skjermet fra tilsyn.
– Resultatet kan bli at det oppstår soner uten reell kontroll, sier hun, og omtaler tjenestenes databehandling som lite gjennomsiktig.
Bundesnachrichtendienst har historisk vært underlagt strengere rammer enn mange tilsvarende tjenester i andre land. Etter andre verdenskrig ble det lagt inn bevisste sperrer for å hindre en gjentakelse av overgrepene knyttet til Gestapo og SS. Tjenesten er formelt underlagt forbundskanslerens kontor og kontrollert gjennom et stramt parlamentarisk tilsyn.
Også Tysklands sterke personvernregler, som delvis er formet av erfaringene med Stasi i det tidligere Øst-Tyskland, har lagt ytterligere begrensninger på utenlandsetterretningen. Blant annet har det vært krav om å sladde personopplysninger i dokumenter før de deles med andre tjenester.
Regjeringen vurderer nå å endre flere av disse begrensningene i en større omlegging av etterretningsfullmaktene. Forbundskansler Friedrich Merz ønsker å styrke utenlandsetterretningen og gi bredere adgang til blant annet sabotasje, offensive cyberoperasjoner og mer offensiv spionasje.
Specht-Riemenschneider ber lovgiverne endre regelverket slik at personvernmyndigheten igjen kan utfordre etterretningens behandling av data.
– Etterretningen kan nå i praksis selv avgjøre hva jeg får lov til å undersøke, og dermed hva jeg kan føre tilsyn med, sier hun.
Utviklingen skjer samtidig som flere europeiske etterretningstjenester har begynt å bygge tettere samarbeid for å møte russisk aggresjon. Ifølge opplysninger har dette samarbeidet tiltatt etter at deling av militær etterretning til Kyiv ble stanset brått i fjor vår.
Bundesnachrichtendienst har ikke kommentert saken.
