I sju år opplevde naboer ved Tarwin Lower i delstaten Victoria i Australia at den dundrende lyden fra vindturbinene ble møtt med likegyldighet. Det kom hundrevis av formelle klager, og i 2019 vedtok kommunen en resolusjon der støyen ble omtalt som et plagsomt problem.
Operatørene av Bald Hills Wind Farm avviste likevel kritikken og holdt fast ved at anlegget kunne drives videre. De lente seg på en bestemmelse som innebar at så lenge en ansvarlig myndighet hadde godkjent driften, skulle naboenes søvnløse netter i praksis ikke få rettslige konsekvenser.
Det viste seg å være en risikabel strategi.
Et anlegg for fornybar energi – med uventet bieffekt
Bald Hills Wind Farm ble bygget for å produsere ren energi ved hjelp av 52 vindturbiner. På papiret fremsto prosjektet som en typisk suksesshistorie innen fornybar energi, med store leveranser av strøm til lokalsamfunnet.
Men kveldene ga et annet bilde. Da driften kom i gang i 2015, begynte beboere i området å sende inn klager. Saken som til slutt endte i retten handlet ikke om hvorvidt fornybar energi er ønskelig, men om konsekvensene for dem som bor i nærheten.
Dommer Richards gjorde det klart at ambisjonen om ren energi ikke fritar et anlegg fra ansvar dersom lokalsamfunnet blir påført ulemper. Folk trenger nattero, og i denne saken mente retten at turbinene påvirket søvnen i området.
Støyen var verst om natten
Ifølge klagene var problemet særlig merkbart om natten. Beboere beskrev at bestemte vindretninger og værforhold gjorde støyen kraftigere, og at belastningen derfor ikke var konstant. Nettopp det gjorde også situasjonen vanskeligere å håndtere: Når støyen først oppsto, ble den opplevd som svært påtrengende.
Dokumentasjonen som ble lagt frem, viste at forstyrrelsene gjentok seg over flere år. Retten måtte ta stilling til om støyen kunne regnes som en ulovlig ulempe etter alminnelige rettsregler.
Retten slo fast: Støyen var en rettslig ulempe
Konklusjonen ble at anlegget ikke bare produserte energi, men også en støy som i perioder gikk ut over det naboene måtte tåle. Retten vurderte den «brølende» lyden som så belastende at den ble ansett som en rettslig ulempe.
Dermed kom det et pålegg som skulle stoppe de nattlige forstyrrelsene umiddelbart. Vindturbiner kunne fortsatt være i drift på dagtid, men driften måtte endres slik at nattesøvnen til beboerne ikke ble ødelagt.
Nattlig «portforbud» i praksis
Avgjørelsen innebar ikke et uttrykkelig krav om full stans hver natt. Poenget var at anlegget måtte slutte å skape plagsomme netter. I praksis valgte ledelsen likevel å redusere eller stanse driften i kvelds- og nattperioder for å sikre roligere netter.
Slik endte anlegget med en løsning som av mange er omtalt som et nattlig «portforbud».
Erstatning til to saksøkere
Retten tilkjente også erstatning: 92.000 australske dollar til den ene saksøkeren og 168.000 australske dollar til den andre.
Saken har samtidig reist nye spørsmål om hvordan store energiutbygginger bør avveie klima- og energihensyn mot helse, livskvalitet og støybelastning for folk som bor tett på anleggene.
