Fire astronauter i Artemis II-oppdraget kom fredag trygt tilbake til jorden etter en dramatisk landing i Stillehavet. Nedfarten markerte avslutningen på menneskehetens første bemannede ferd i måneområdet på mer enn et halvt århundre.
Hjemkomsten ble feiret som en triumf for mannskapet, som gjennomførte en rekordlang forbiflyvning av månen. Underveis dokumenterte de områder på månens bakside som ikke har vært sett av mennesker tidligere, og de fikk også med seg en total solformørkelse.
Kommandør Reid Wiseman, pilot Victor Glover, Christina Koch og canadiske Jeremy Hansen traff atmosfæren i hastigheter opp mot Mach 33, altså 33 ganger lydens hastighet. Orion-kapselen Integrity gikk inn på autopilot under den mest kritiske delen av returfasen.
Spenningen steg i kontrollrommet da kapselen ble omsluttet av glødende plasma under maksimal oppvarming og gikk inn i en planlagt periode uten kommunikasjon. Oppmerksomheten var særlig rettet mot varmeskjoldet, som måtte tåle ekstreme temperaturer ved gjeninntreden.
På den eneste tidligere testflyvningen av samme kapseltype, i 2022 uten mannskap, kom skjoldet tilbake med tydelige merker. Flydirektør Jeff Radigan sa at han, som mange andre, kjente på en frykt han beskrev som menneskelig og irrasjonell, særlig i minuttene før fallskjermene skulle utløses.
Et bergingsfartøy, USS John P. Murtha, ventet utenfor kysten av San Diego, støttet av militære fly og helikoptre. Sist NASA og USAs forsvarsdepartement samarbeidet om gjeninntreden for et månemannskap, var under Apollo 17 i 1972.
Oppdraget var ventet å komme inn i atmosfæren med en topphastighet som nesten matchet tidligere rekorder, før kapselen bremset ned til rundt 30 kilometer i timen ved selve vannlandingen.
– En perfekt bullseye-landning, rapporterte Mission Controls Rob Navias.
Artemis II ble skutt opp fra Florida 1. april og varte i nærmere ti dager. Ferden er et sentralt steg i NASAs plan om å etablere en mer varig tilstedeværelse ved månen og legge grunnlaget for framtidige baser.
Oppdraget innebar verken månelanding eller innsetting i bane rundt månen. Likevel slo det Apollo 13s distanserekord, og mannskapet nådde det lengste punktet mennesker noensinne har reist fra jorden, omtrent 406 771 kilometer unna.
I en følelsesladet situasjon ba astronautene om tillatelse til å gi navn til to kratere, oppkalt etter fartøyet og Wisemans avdøde kone, Carroll.
Under den rekordlange forbiflyvningen tidligere i uken samlet de inn bilder og video fra månens bakside og fanget samtidig en total solformørkelse.
– Det tok fullstendig pusten fra oss, sa Glover om formørkelsen.
Bilder av månen og jorden vakte stor oppmerksomhet. Mannskapet gjenskapte også et motiv som minner om Apollo 8s ikoniske fotografier, med jorden som forsvinner bak den grå månehorisonten.
Radigan sa i forkant av landingen at oppdraget først og fremst skulle bli starten på flere reiser.
Oppdraget fikk internasjonal oppmerksomhet og ble møtt med gratulasjoner fra både politiske ledere og kjente navn. Blant dem var USAs president Donald Trump, Canadas statsminister Mark Carney, Storbritannias kong Charles III, skuespillerne Ryan Gosling og Scarlett Johansson, samt William Shatner, kjent fra Star Trek.
Selv om flyvningen ga betydelige resultater, var den ikke helt uten utfordringer. Både drikkevannssystemet og drivstoffsystemet fikk problemer med ventiler. I tillegg skapte toalettet gjentatte tekniske feil, men astronautene tonet ned betydningen av det.
– Vi kan ikke utforske dypere uten å gjøre noen ting som er upraktiske, sa Koch, og la til at det krever både ofre og risiko – og at det er verdt det.
Hansen understreket at den endelige testen kommer først når utstyret faktisk er i verdensrommet.
I det oppdaterte Artemis-programmet skal Artemis III neste år trene på å dokke Orion-kapselen til en eller flere månelandere i bane rundt jorden. Artemis IV har som mål å forsøke en bemannet landing nær månens sørpol i 2028.
Wiseman sa at oppdraget i stor grad var gjennomført med tanke på kommende mannskaper.
– Men innerst inne håpet vi at vi, bare for et øyeblikk, kunne få verden til å stoppe opp og huske at dette er en vakker planet og et helt spesielt sted i universet, og at vi bør ta vare på det vi har fått, sa han.
