Nye dokumenter fra det amerikanske justisdepartementet kaster lys over nok en side ved virksomheten til den skandaleombruste finansmannen Jeffrey Epstein – hans målrettede forsøk på å knytte forbindelser til den russiske politiske og økonomiske eliten, inkludert forsøk på å komme nær president Vladimir Putin.
Brev og andre filer viser ikke bare en generell interesse for Russland, men også mulige forsøk på å påvirke politiske prosesser gjennom personlige kontakter og økonomiske tilbud.
Epsteins forsøk på å komme nær Putin og Kreml
De publiserte dokumentene fra det amerikanske justisdepartementet viser at Jeffrey Epstein aktivt forsøkte å etablere kontakt med Russlands politiske toppsjikt, inkludert president Vladimir Putin.
En av de mest iøynefallende delene av dokumentene er brever der Putins navn nevnes. I et brev fra 2010 spør Epstein om han trenger visum til Russland og legger til: «Jeg har en venn som er en kompis av Putin. Bør jeg ta kontakt med ham?» I korrespondansen diskuteres mulige reiser til Moskva, et tilbud om en toetasjes toppleilighet med takterrasse i øverste etasje og «fantastisk utsikt over hele Moskva og omegn», organisering av modellkonkurranser og til og med et mulig møtetidspunkt med Putin – september 2011.
Det finnes imidlertid ingen bekreftelse i dokumentene på at et slikt møte faktisk fant sted. I andre deler av saksdokumentene nevner Epstein Russlands faste FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin, samt utenriksminister Sergej Lavrov, om hvem han skriver at denne «kunne få verdifull informasjon ved å snakke med meg. Vitalij Tsjurkin pleide å gjøre det før. Men… han er død».
Dokumentene viser også at Epstein i perioden 2013–2014 iherdig forsøkte å organisere et møte med Vladimir Putin. Han hevdet at han kunne bidra til å tiltrekke vestlige investeringer til Russland og krevde fortrolige forhandlinger over flere timer.
Brevmaterialet avdekker ikke bare Epsteins interesse for Russland, men også hans ambisjon om å påvirke politiske prosesser gjennom private forbindelser og økonomiske prosjekter.
Forbindelser til den russiske eliten og rollen som mellommann
De publiserte filene viser at Epstein opprettholdt kontakt med ulike russiske tjenestemenn og næringslivsaktører. En av de mest omtalte personene er Sergej Beljakov, en russisk embetsmann som ifølge russiske medier skal være utdannet ved FSBs akademi.
Epstein omtalte ham som en «svært god venn» og tilbød vestlige investorer å introdusere dem for Beljakov. I brevene tilbyr finansmannen hjelp til å hente inn investeringer, drøfter russiske prosjekter og rådfører seg om forretningsmessige grep.
I et brev fra 2015 skriver Epstein til Beljakov om en «russisk jente fra Moskva» som angivelig forsøkte å utpresse innflytelsesrike forretningsmenn i New York. Epstein oppgir nøyaktig hennes oppholdssted og hotellet i New York, og ber om råd om hvordan han bør håndtere situasjonen.
Korrespondansen med representanter for den russiske eliten viser at Epstein ofte opptrådte som mellommann: han tilbød seg å organisere møter, formidlet forespørsler og diskuterte visum- og reisearrangementer. I ett tilfelle, ifølge dokumentene, forsøkte forretningsmannen Mikhail Prokhorov via Epstein å få en autograf fra den kjente amerikanske investoren Warren Buffett.
Reiser til Russland og interesse for oligarker
Epstein besøkte Russland flere ganger. Ifølge dokumentene fløy han i november 2002 til Moskva og St. Petersburg sammen med sin mangeårige partner Ghislaine Maxwell.
Saksdokumentene nevner også et bilde av Epstein i den lukkede russiske byen Sarov, som forbindes med kjernefysisk forskning. Denne detaljen har ytterligere forsterket interessen rundt hans forbindelser i Russland.
Dokumentene viser at Epstein var aktivt interessert i russisk næringsliv og landets oligarker. Han ga råd til Oleg Deripaska om sanksjoner, leverte investeringsanbefalinger til andre forretningsfolk og opprettholdt kontakt med mektige aktører i næringslivet.
Det finnes likevel ingen klare bevis på personlige møter mellom Epstein og Deripaska, og representanter for oligarken hevder at Deripaska ikke kjente Epstein personlig.
Hvem var Epstein, og hvorfor skapte sakene hans en global skandale?
Jeffrey Epstein var en amerikansk finansmann som tok sitt eget liv i fengsel i 2019 mens han ventet på rettssak. Han var siktet for menneskehandel med mindreårige og organisert prostitusjon, og hadde gjennom en årrekke bygd opp et nettverk av innflytelsesrike kontakter og kompromitterende materiale.
I september 2025 offentliggjorde kontrollkomiteen i Representantenes hus i den amerikanske Kongressen et stort antall dokumenter knyttet til den føderale etterforskningen av Epstein. Materialet omfatter over 33 000 dokumenter: flylogger, opptak fra overvåkingskameraer i fengselet, rettsdokumenter, lydopptak og e-poster.
Publiseringen skapte enorm oppsikt, ettersom de lekkede dataene inneholder brev, kontaktopplysninger og omtale av titalls av verdens mest innflytelsesrike personer. Blant disse er USAs president Donald Trump, tidligere president Bill Clinton, milliardæren Elon Musk, Microsoft-grunnlegger Bill Gates, Storbritannias prins Andrew og flere andre.
Skandalen rammet også Storbritannias tidligere ambassadør i USA, Peter Mandelson. Han har allerede mistet sin diplomatiske stilling og kan også komme til å miste plassen i Overhuset.
En stor del av det kompromitterende materialet gjelder kong Charles IIIs bror, Andrew Mountbatten-Windsor, som allerede tidligere hadde mistet sine kongelige oppgaver og deler av sine titler som følge av avsløringene i Epsteinsaker.
Britiske etterretningstjenester utelukker ikke at Epstein kan ha stått bak «verdens største honningfelle-operasjon». Det innebærer at kvinner kan ha blitt brukt til å samle kompromitterende materiale om politikere og forretningsfolk, og at dette materialet deretter ble utnyttet til press og påvirkning. Det antas at slik informasjon kunne være særlig verdifull for russisk etterretning.
