Globalisering i revers: hva «friendshoring» betyr for prisene, jobber og trygghet

Verdensøkonomien har i flere tiår blitt mer sammenvevd. Bedrifter har lagt produksjon dit det er billigst, og varer har krysset grenser uten at de fleste av oss har tenkt særlig over det. Nå ser vi tegn til at denne utviklingen bremser opp, og i noen tilfeller snur.

Et av de nye nøkkelordene er «friendshoring». Det høres teknisk ut, men har direkte konsekvenser for prisene vi betaler, jobbene som skapes og den politiske tryggheten mange land søker. Her er en oversikt som hjelper deg å henge med i samtalen uten å være økonom.

Hva betyr «friendshoring» i praksis?

Friendshoring handler om at land og selskaper flytter mer av handel og produksjon til land de anser som politisk og strategisk «vennligsinnede». Tanken er å bli mindre sårbar for konflikter, sanksjoner eller plutselige eksportforbud fra stater man ikke stoler helt på.

I stedet for å produsere mest mulig der kostnadene er lavest, legger man mer vekt på politiske allianser, stabilitet og felles regler. Det kan for eksempel bety at et europeisk selskap heller legger en fabrikk til Polen enn til et billigere, men politisk mer usikkert land lenger unna.

Hvorfor har dette blitt så viktig nå?

Flere utviklinger de siste årene har fått land til å revurdere hvor avhengige de bør være av enkelte stater eller regioner. Handelskonflikter, kriger, sanksjoner og pandemier har vist hvor fort forsyningslinjer kan bryte sammen eller bli brukt som politisk pressmiddel.

For eksempel har mange land diskutert hvor lurt det er å være avhengig av ett eller få land for viktige varer som medisiner, mikrochip, energi eller mat. Friendshoring ses som en måte å spre risiko på, uten å gi helt opp fordelene med internasjonal handel.

Forskjellen mellom globalisering, reshoring og friendshoring

Det brukes flere begreper om samme trend, men de betyr ikke helt det samme. Det kan være nyttig å skille dem for å forstå debattene som pågår i media og politikken.

• Globalisering:produksjon og handel styres mest av pris og effektivitet, med færre politiske hensyn.
• Reshoring:produksjon tas «hjem» til eget land igjen, ofte av hensyn til jobber, sikkerhet eller miljø.
• Friendshoring:produksjon og handel samles mer blant politiske partnere og allierte, ikke nødvendigvis i eget land.

I praksis ser vi ofte en kombinasjon: noe produksjon flyttes hjem, noe til naboland, noe til nye samarbeidspartnere som deler flere av de samme verdiene og reglene.

Hva kan dette bety for prisene du møter som forbruker?

Et vanlig spørsmål er om friendshoring gjør alt dyrere. Svaret avhenger av hva slags vare det gjelder, hvor raskt omleggingen skjer, og hvilke alternativer som finnes. Ofte vil kortere, mer robuste forsyningskjeder koste mer på kort sikt, men gi mindre risiko for brå prishopp senere.

Det kan oppstå en overgangsperiode der prisene på enkelte produkter blir høyere fordi det bygges nye fabrikker, inngås nye avtaler og logistikken må legges om. Samtidig kan økt konkurranse mellom land som ønsker å være «vennlige partnere» presse prisene noe ned igjen over tid.

Jobber og industri: muligheter og utfordringer

For land som Norge og andre i Europa kan friendshoring både gi nye muligheter og skape press. Enkelte bransjer får større sjanse til å tiltrekke seg investeringer, særlig der det legges vekt på stabil politisk situasjon og forutsigbare regler.

Samtidig kan land som i dag lever av å være verdens rimeligste produksjonsland, møte større usikkerhet. Om mye produksjon flyttes til «vennligere» eller nærmere land, kan det gi tap av arbeidsplasser andre steder, noe som igjen kan bidra til politisk uro og større ulikhet globalt.

Hvilke bransjer merker endringene tydeligst?

Ikke alle varer og tjenester er like politisk sensitive. Friendshoring merkes tydeligst i sektorer som oppfattes som strategiske for nasjonal sikkerhet eller framtidig teknologiutvikling. Det gjelder særlig enkelte råvarer, energi, helse og avansert industri.

• Teknologi og mikrochip:mange land ønsker mer kontroll over produksjon av kritiske komponenter til alt fra biler til forsvarssystemer.
• Energi:debatter om avhengighet av enkelte land for gass og olje har ført til jakt på nye leverandører og mer fornybar energi.
• Helse og legemidler:produksjon av medisiner, vaksiner og utstyr diskuteres nå som et sikkerhetsspørsmål, ikke bare et kostnadsspørsmål.

Hva betyr det for små land som Norge og de nordiske landene?

Små, åpne økonomier er ekstra sårbare for endringer i verdenshandelen, men kan også være attraktive samarbeidspartnere. Land som har et rykte for stabile institusjoner, relativt lav korrupsjon og høyt utdanningsnivå blir ofte sett på som trygge valg.

Samtidig er små land avhengige av tilgang til større markeder. Når blokkene i verdensøkonomien får tydeligere politiske skillelinjer, kan det bli mer krevende å balansere forholdet til ulike stormakter og regioner uten å havne på sidelinjen.

Hva kan du som enkeltperson gjøre med denne utviklingen?

De store linjene i verdensøkonomien avgjøres ikke av enkeltforbrukere, men valgene våre har likevel en viss betydning. For det første kan det lønne seg å være bevisst på egen sårbarhet: hvor avhengig er du av én leverandør, én type produkt eller én region for viktige behov?

Det kan også være lurt å følge med på hvordan arbeidsgiveren din påvirkes. Jobber du i en bransje som er tett knyttet til global handel, kan trendene rundt friendshoring gi både risiko og nye karrieremuligheter. Å oppdatere kompetanse og forstå sammenhengen mellom politikk og økonomi gjør det lettere å ta informerte valg.

Slik kan du følge med uten å drukne i detaljer

Du trenger ikke fordype deg i alle tekniske uttrykk for å være orientert. Noen enkle grep kan holde deg oppdatert uten at det tar for mye tid. Velg et lite utvalg kilder du stoler på, gjerne med litt ulik geografisk og politisk bakgrunn, og sjekk dem jevnlig.

Når du leser om nye konflikter, handelsavtaler eller sanksjoner, kan du stille tre spørsmål: Hvilke varer eller tjenester handler dette om, hvilke land påvirkes mest, og hvor avhengig er vi av dem i vår region? Det gir et mer konkret bilde av hva friendshoring og lignende utviklingstrekk faktisk betyr i hverdagsnær økonomi.

En mer urolig, men også mer bevisst verden

Utviklingen mot mer friendshoring er et tegn på at økonomi og sikkerhet i stadig større grad veves sammen. Verden blir neppe helt «avglobalisert», men mønsteret i hvem som handler med hvem er i endring. Det kan gi mer robusthet for noen, men også nye skillelinjer og spenninger.

For de fleste av oss er det nyttig å forstå hovedtrekkene, ikke hvert eneste faguttrykk. Da er det lettere å tolke overskrifter, vurdere politiske forslag og se hva som faktisk står på spill når verdensøkonomien sakte, men sikkert, tegner opp nye vennskapslinjer.