Slik bruker du flere bankkontoer smart for å få bedre kontroll på pengene

Mange har én brukskonto, ett bankkort og kanskje en sparekonto de sjelden ser på. Det fungerer greit når alt flyter, men blir fort uoversiktlig når utgiftene øker eller inntekten svinger.

En enkel måte å få mer kontroll på er å dele pengene på flere kontoer med hvert sitt formål. Det krever litt planlegging i starten, men kan gjøre det mye lettere å styre pengestrømmen løpende.

Hvorfor flere kontoer kan gjøre ting enklere

Å samle alt på én konto virker ryddig, men det blir som å ha alle papirene i én skuff: du ser summen, men ikke hva som egentlig er tilgjengelig. Det er lett å bruke av penger som egentlig var til regninger eller sparing.

Med flere kontoer deler du pengene i mentale «bokser». Du ser tydelig hva som er satt av til faste utgifter, hva som kan brukes fritt og hva som går til fremtidige mål. Det gjør det enklere å stoppe opp før du bruker for mye.

En enkel kontostruktur som passer de fleste

Du trenger ikke mange kontoer for at dette skal fungere. Tvert imot er det ofte best å starte enkelt og justere etter hvert. En vanlig og praktisk struktur kan se slik ut:

• Hovedkonto for inntekt:Lønn, trygd eller andre inntekter kommer hit før de fordeles videre.
• Regningskonto:Til faste trekk som husleie, lån, strøm, mobil og abonnementer.
• Brukskonto:Kortet du handler dagligvarer, bensin, klær og småkjøp med.
• Kortsiktig sparekonto:Til ting som ferie, vedlikehold, gaver og kjente større utgifter.
• Bufferkonto:Til uforutsette kostnader, for eksempel tannlege eller reparasjoner.

Noen banker har egne løsninger som «sparemål», «underkontoer» eller «lommer» som gjør det enkelt å sette opp en slik struktur uten mange ekstra avtaler. Sjekk hva din bank tilbyr, og om det er gebyrer på nye kontoer.

Slik setter du opp faste overføringer

For at systemet skal fungere i praksis, er faste overføringer nøkkelen. Tanken er at pengene fordeles automatisk samme dag som inntekten kommer inn, slik at du slipper å huske på det hver måned.

En mulig rekkefølge er:

1. Sett av tilregningskontoførst, basert på summen av faste utgifter.
2. Overfør tilbufferkontoogkortsiktig sparingmed faste beløp.
3. La resten stå igjen eller flytt tilbrukskonto, som blir «lovlig å bruke».

Størrelsene på beløpene må du tilpasse din situasjon. Start heller forsiktig enn for ambisiøst, så du ikke må stoppe ordningen etter kort tid.

Hvordan beregne hvor mye som bør gå til regningskontoen

Logg inn i nettbanken og se på siste 2–3 måneder med faste trekk. Noter ned alle utgifter som kommer jevnlig: husleie eller boliglån, strøm, forsikringer, mobil, internett, barnehage, trening og abonnementer.

Summer beløpene og legg til en liten sikkerhetsmargin. Lag deretter en fast månedlig overføring fra hovedkonto til regningskonto på denne summen. Da vet du at pengene til regningene står klare, og du slipper å lure på om det er nok når forfallsdatoene nærmer seg.

Brukskontoen: pengene du faktisk kan bruke

Brukskontoen er der du skal kjenne friheten. Når faste utgifter og sparing er trukket først, kan du bruke resten uten dårlig samvittighet, så lenge du holder deg innenfor saldoen.

Noen velger å overføre et fast ukesbeløp til brukskonto i stedet for månedlig. Det kan gi jevnere forbruk og gjøre det lettere å justere raskt hvis noe uventet skjer tidligere i måneden.

Smarte grep for kortsiktig sparing og mål

Kortsiktig sparing fungerer godt når den er tydelig merket og så automatisk som mulig. Del gjerne opp i flere merkelapper i nettbanken, for eksempel «Ferie», «Bil» og «Gaver», hvis banken din lar deg gjøre det.

Du kan:

• lage én samlet kortsiktig sparekonto, men holde oversikt i et lite regneark eller en notatapp, eller
• opprette flere små sparekontoer, én for hvert større mål, hvis banken ikke tar gebyr for det.

Poenget er at du ser at disse pengene har en oppgave, slik at du ikke fristes like lett til å bruke dem spontant.

Når flere kontoer blir for mye av det gode

Det er mulig å overdrive. For mange kontoer og små potter kan gjøre det vanskelig å få oversikt, og du risikerer at systemet tar mer tid enn det sparer deg for.

Noen tegn på at du bør forenkle:

• Du mister jevnlig oversikten over hva som er hvor.
• Du må stadig flytte penger mellom kontoer for å dekke småting.
• Du bruker mer tid på å administrere kontostrukturen enn på å følge med på det faktiske forbruket.

Hvis du kjenner deg igjen, kan det holde med de tre viktigste: en regningskonto, en brukskonto og én sparekonto med klar merkelapp.

Vanlige fallgruver og hvordan du unngår dem

En typisk utfordring er at faste overføringer settes litt for høyt i starten. Da kan brukskontoen bli for stram, og du ender med å «låne» fra sparekontoen. Juster heller opp beløpene gradvis når du ser at systemet fungerer.

En annen fallgruve er å bruke kort tilknyttet feil konto, for eksempel regningskontoen. Sjekk hvilket kort som er koblet mot hvilken konto i nettbanken, og vurder å bare ha kort på brukskontoen for daglig forbruk.

Slik evaluerer du og justerer over tid

Sett av litt tid hver eller annenhver måned til å se på kontostrukturen din. Fungerer fordelingen, eller ser du mønstre som tyder på at noe må endres, for eksempel at brukskontoen alltid er tom lenge før neste inntekt?

Det kan også være lurt å sjekke jevnlig om banken har endret betingelser for kontoer og tjenester. Hvis du er usikker på hva som lønner seg, kan det være nyttig å snakke med banken eller en uavhengig rådgiver for å få en vurdering av oppsettet ditt.

Tilpass kontostrukturen så den støtter valgene dine i stedet for å begrense dem. Målet er ikke flest mulig kontoer, men et enkelt system som gjør det lettere å ta gode avgjørelser med pengene dine.