Slik kan tare bli framtidens sjømat og klimavennlige ressurs

Tare har gått fra å være noe som henger på båtpropellen til å bli omtalt som en av havets mest spennende ressurser. For mange er det fortsatt litt fremmed å tenke på tang og tare som mat eller industriell råvare, men utviklingen går raskt.

I denne artikkelen får du en oversikt over hva tare egentlig er, hvorfor den trekkes frem i klima- og matdebatten, og hvordan den kan få en større plass både i kostholdet vårt og i den blå økonomien.

Hva er tare, og hvordan skiller den seg fra annen sjømat?

Tare er store brunalger som vokser langs kysten, ofte i tette skoger under havoverflaten. I Norge finner vi blant annet sukkertare og stortare, som trives i kaldt og næringsrikt vann.

I motsetning til fisk og skalldyr trenger ikke tare fôr eller ferskvann. Den vokser ved hjelp av sollys og næringsstoffer som allerede finnes i havet. Det gjør tare interessant både som mat, som råstoff og som del av økosystemet.

Derfor snakker alle om tare i klima- og miljøsammenheng

Tare blir ofte trukket frem fordi den kan produsere biomasse uten å beslaglegge jordbruksarealer. Siden den ikke må vannes, gjødsles med kunstgjødsel eller transporteres langt for å vokse, kan klimafotavtrykket bli lavere enn for mange landbaserte råvarer.

Tareskoger gir også leveområder for fisk og smådyr, beskytter kystlinjer og kan ta opp næringsstoffer fra utslipp i kystsonen. I debatten om tarehøsting og dyrking diskuteres derfor ofte balansen mellom bruk og vern.

Oppdrett av tare: slik foregår det i praksis

Moderne tareoppdrett ligner litt på annen akvakultur, men uten fôr og merder. I stedet brukes liner og tau som festes mellom flyteelementer. Små tareplanter settes ut på linene om høsten og vokser seg store gjennom vinteren og våren.

Høsting skjer som regel med båt, der tarelinene trekkes opp og skjæres eller klippes. Deretter må taren behandles raskt, enten ved frysing, tørking eller videreforedling til produkter som pulver, ekstrakter eller ferdige matvarer.

Hva kan vi bruke tare til i dag?

Tare brukes allerede i flere produkter enn mange er klar over. Visse typer tare har lenge vært brukt i matindustrien som fortykningsmiddel og emulgator i for eksempel sauser og desserter. I kosmetikk og farmasi brukes tareekstrakter blant annet i kremer og piller.

Det nye er at tare også løftes frem som mat på tallerkenen og som råstoff i fôr, gjødsel og biobaserte materialer. I tillegg forskes det på hvordan tare kan brukes i energi- og kjemisektoren som erstatning for fossile råvarer. Mange av disse bruksområdene er under utvikling, og her lønner det seg å følge med på oppdaterte kilder.

Tare som mat: smak, bruk og enkle tips

For norske ganer er taren kanskje mest kjent fra sushi, men det finnes en rekke andre muligheter. Smaken varierer mellom arter og behandling, fra mild og søtlig til mer tydelig sjøsmak. Teksturen kan være sprø, seig eller myk, avhengig av tilberedning.

Hvis du vil teste tare hjemme, kan du starte i det små. Her er noen måter taren ofte brukes på:

• Som krydder: tørket og malt tare kan strøs over fisk, grønnsaker eller supper
• I kraft og buljong: biter av tørket tare kan koke sammen med andre råvarer for ekstra dybde i smaken
• I salater: rehydrert tare kan blandes inn med grønnsaker, sesamfrø og en mild dressing
• I deig: små mengder tarepulver kan røres inn i brød- eller pizzadeig for ny smak og mer mineraler

Slik kjøper og oppbevarer du tareprodukter

I dag finner du tare mest som tørkede flak, pulver, tablettform eller som ferdige produkter der tare inngår som ingrediens. Noe kan kjøpes i vanlige butikker, mens mer spesialiserte produkter ofte selges i nettbutikker eller hos nisjeaktører.

Tørket tare har ofte lang holdbarhet hvis den lagres tørt og mørkt. Fersk tare må behandles omtrent som fersk sjømat og brukes raskt eller fryses. Les alltid på emballasjen for informasjon om holdbarhet og bruk, og sjekk oppdatert informasjon om eventuelle anbefalinger knyttet til innhold av jod og andre næringsstoffer.

Helse og næringsstoffer: hva bør du være oppmerksom på?

Tare inneholder ulike mineraler, blant annet jod, samt kostfiber og enkelte vitaminer. Innholdet varierer mellom arter, sesong og behandlingsmetode. Noen produkter kan være svært rike på jod, derfor anbefales det ofte å bruke tare som et tilskudd i kostholdet, ikke som hovedbestanddel.

Offentlige kostholdsråd kan endre seg etter hvert som det kommer mer kunnskap. Hvis du ønsker å bruke tare jevnlig, er det lurt å holde seg oppdatert på nasjonale anbefalinger og gjerne diskutere med helsepersonell dersom du har stoffskifteproblemer eller andre relevante helseutfordringer.

Tare i økonomien: muligheter for kystsamfunn

Tareoppdrett og høsting kan gi nye inntektsmuligheter i kystnære områder. For lokalsamfunn som allerede har fiskeri og annen akvakultur, kan tare passe inn som en ekstra næring, særlig der infrastruktur som kaier og foredlingsanlegg finnes fra før.

Samtidig krever utviklingen kompetansebygging og gode reguleringer. Plassering av anlegg må tilpasses andre hensyn i kystsonen, som fiske, friluftsliv og naturmangfold. Regelverk, konsesjoner og støtteordninger endres over tid, så aktører som vurderer å satse på tare bør undersøke gjeldende regler og muligheter nøye.

Hva kan du som forbruker gjøre allerede nå?

Du trenger ikke starte eget tareanlegg for å bidra til utviklingen av en mer mangfoldig sjømatsektor. Ved å teste nye tareprodukter, etterspørre informasjon om opprinnelse og produksjon og dele erfaringer med andre, kan du være med på å forme etterspørselen.

En god start er å prøve ett nytt tareprodukt, lese litt om hvordan det er laget og se om det kan erstatte noe du allerede bruker i matlagingen. På den måten blir tare ikke bare et ord i klimadebatten, men en konkret del av hverdagen.