Maryland vil teste fartssperre i nye biler: Dette kan endre bilene du kjøper snart

Fart dreper flere på veiene i Maryland hvert år enn mange innbyggere er klar over. Til tross for flere tiår med bøter, fotobokser og ulike kontrollaksjoner har myndighetene ikke klart å snu utviklingen fullt ut. Nå kan en teknologi som allerede påvirker hvordan biler oppfører seg i Europa, være på vei inn i amerikanske biler gjennom et lovforslag som nylig ble vedtatt i delstatsforsamlingen.

Lovforslaget ligger nå til behandling hos guvernøren. Dersom det blir signert, vil det starte et pilotprosjekt som trafikksikkerhetsforkjempere mener kan endre forholdet mellom sjåfører og fartsgrenser på en måte tradisjonell håndheving ikke har klart.

I USA er høy fart en medvirkende faktor i rundt en tredel av alle trafikkdødsfall hvert år, og tallet har vært relativt stabilt i flere tiår. Maryland er intet unntak. Delstaten har investert i fartskameraer, automatisert kontroll i skoleområder og periodiske kontroller, men for høy hastighet bidrar fortsatt til en betydelig andel av ulykkene som tar liv og påfører alvorlige skader.

Tradisjonelle virkemidler har klare begrensninger. Fotobokser registrerer brudd i etterkant, og bøter endrer ikke nødvendigvis atferden til de mest risikoutsatte sjåførene. Politiet kan heller ikke være overalt samtidig, noe som gjør at det ofte oppstår et gap mellom fartsgrensen på skiltet og farten som faktisk holdes på veien.

Forskere peker ofte på såkalte «super speeders», sjåfører som kjører langt over fartsgrensen og som er uforholdsmessig ofte involvert i de mest alvorlige ulykkene. Når sannsynligheten for å bli tatt på en enkelt kjøretur oppleves som lav, blir avskrekking vanskelig. Det er en viktig grunn til at lovgiverne nå ser på tiltak som flytter ansvaret delvis over på selve kjøretøyet.

Løsningen som diskuteres, kalles Intelligent Speed Assistance, eller ISA. Systemet overvåker gjeldende fartsgrense på strekningen og reagerer når føreren overskrider den. Dette kan gjøres ved hjelp av GPS-data som sammenholdes med digitale kartdatabaser, eller ved at et kamerasystem leser fartsgrenseskilt i sanntid.

Teknologien kan fungere på to måter. I en rådgivende modus får sjåføren varsler gjennom lyd, visuelle signaler eller vibrasjon, men det er fortsatt opp til føreren å senke farten. I en mer inngripende modus kan systemet redusere motorkraften for å få bilen ned til lovlig hastighet, samtidig som det normalt finnes mulighet for overstyring i nødsituasjoner.

ISA er ikke bare en idé på tegnebrettet. EU har bestemt at alle nye biler som selges i medlemslandene skal ha slik teknologi fra 2024. Det har gitt et voksende erfaringsgrunnlag fra faktisk bruk. Pilotprosjektet i Maryland vil likevel ikke innebære at bilprodusenter umiddelbart må bygge om hele modellutvalget. Målet er å teste og evaluere teknologien under lokale forhold, ikke å innføre et bredt påbud med én gang.

Lovforslagene HB 107 og SB 366 ble vedtatt med støtte fra begge politiske partier, noe som er bemerkelsesverdig i et felt der bilreguleringer ofte blir politisk betent. Trafikksikkerhetsorganisasjoner, helseaktører og lokale organisasjoner støttet initiativet, og mener de menneskelige kostnadene ved fartskrasj gjør det nødvendig å prøve nye grep.

Etter vedtaket sendte støttespillere et åpent brev til guvernør Wes Moore der de oppfordret ham til å signere lovene. De beskriver ISA som en velprøvd teknologi og et naturlig neste steg for en delstat som ønsker å redusere antall trafikkdrepte. I stedet for et generelt påbud legger lovene opp til et pilotprosjekt, nettopp for å samle dokumentasjon og bygge tillit før eventuelle større tiltak.

Et pilotprosjekt på delstatsnivå vil typisk involvere frivillige deltakere som får installert eller aktivert ISA i bilene sine. Det kan så samles inn data for å måle endringer i fartsbrudd, utvikling i ulykkesstatistikk og om skader blir mindre alvorlige.

Samtidig forventes det innvendinger. Personvernforkjempere kan stille spørsmål ved hvilke data som samles inn og hvem som får tilgang. Sjåfører kan være bekymret for egen råderett, eller for feil i anleggsområder der fartsgrensene endres ofte og kan være uklare. Et godt utformet pilotprosjekt må derfor teste både teknisk presisjon og hvordan ordningen oppleves av publikum under amerikanske kjøreforhold.

Marylands valg kan få betydning utover delstatsgrensene. Andre delstater følger gjerne nøye med når noen tar tidlige steg på ny teknologi, særlig når opplegget er lagt opp som et pilotprosjekt som kan kopieres. Et vellykket forsøk kan gi den innenlandske dokumentasjonen føderale beslutningstakere ofte etterlyser før de eventuelt vurderer nasjonale grep. Hvis prosjektet derimot møter problemer knyttet til presisjon, aksept eller datahåndtering, kan utviklingen bremse. Nå avventer lovforslaget guvernørens signatur.