EU bør svare på krigsutløste hopp i prisene på fossil energi ved å forsterke klimapolitikken, mener Nederlands klimaminister Stientje van Veldhoven.
Mens EU-kommisjonen forbereder nye forslag som skal kutte unionens utslipp innen 2040, sier van Veldhoven at Brussel må holde fast ved eksisterende klimalover og samtidig unngå omfattende bruk av såkalte karbonkreditter. Slike kreditter gjør det mulig å kompensere for egne utslipp ved å finansiere utslippskutt i andre land.
Med krigen i Iran som drivkraft for høyere energipriser, mener hun situasjonen understreker behovet for å redusere avhengigheten av olje, kull og gass.
– Jeg mener vi har alle argumenter, alle grunner til å sørge for at vi blir mindre avhengige av fossile brensler, sa hun i et intervju etter å ha vært i Colombia. Der var Nederland medarrangør for et internasjonalt toppmøte om overgangen bort fra olje, kull og gass.
Hun peker på at energikrisen viser hvor sårbar Europa kan være for beslutninger som tas utenfor kontinentet, og at dette får direkte konsekvenser for økonomi og samfunn.
– Den nåværende energikrisen viser at vi har et valg å ta. I hvilken grad vil vi forbli sårbare for politiske valg som tas andre steder i verden, og som har stor innvirkning på vår sosioøkonomiske struktur? sa hun.
– Vi kan velge å investere i å gjøre oss uavhengige av denne typen dynamikk, og det betyr å investere i omstillingen, la hun til.
Van Veldhoven, som tilhører den sosialliberale fløyen i statsminister Rob Jettens sentrumspregede mindretallskoalisjon, sier Nederland ønsker en forutsigbar utslippsbane fram mot 2040. Det skal gjøre det enklere for bedrifter å planlegge investeringer.
– Ved å ta disse stegene på en forutsigbar måte, sørger vi også for at vi ikke overlater teknologikappløpet til Kina, USA eller India, sa hun.
Hun viser til at utbyggingen av grønne energiprosjekter øker i mange land, og mener EU må unngå å sakke akterut.
– Vi må sørge for at vi holder kursen, ellers vil vi falle bakpå, sa hun.
Nederland ønsker også at kommende klimalovpakker i EU inkluderer tiltak for å redusere utslipp fra landbruket. Dette er et felt unionen i stor grad har styrt unna, blant annet for å unngå konflikt med sterke landbruksinteresser.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen brukes også som argument for å være varsom med internasjonale karbonkreditter, ifølge van Veldhoven. Ordningen innebærer at ett land kan betale for utslippskutt i et annet land og deretter regne reduksjonen inn i eget klimamål.
EU ble i fjor enige om å tillate bruk av slike kreditter i målet om 90 prosent utslippskutt innen 2040, til tross for motstand fra enkelte medlemsland, inkludert Nederland. Inntil 5 prosentpoeng av målet kan dekkes gjennom kjøp av karbonkreditter fra 2036, og andelen kan i praksis bli høyere.
Van Veldhoven sier Nederland vil at EU setter strenge rammer for slike kjøp. Hun mener bruken bør begrenses til industrisektorer som er vanskeligst å avkarbonisere, og at karbonkreditter ikke bør inngå i EUs kvotemarked. Hun sier også at Kommisjonen bør vurdere et tak lavere enn 5 prosentpoeng.
– Pengene vi investerer i karbonkreditter, er til slutt en sum du investerer i andre økonomier og ikke i den europeiske økonomien, advarte hun.
Hun mener investeringer i å fase ut fossilt i Europas egen energimiks er avgjørende både for klimamålene og for Europas selvstendighet.
– Disse investeringene i å avkarbonisere vår egen energimiks er helt kritiske, ikke bare for klimaet, men også for Europas uavhengighet, sa hun.
– Og jo mer vi utsetter å gjøre disse investeringene, desto mer sårbare forblir vi, også i lys av den nåværende geopolitiske situasjonen, la hun til.
