Nesten hele Europa hadde høyere temperaturer enn normalt i 2025, ifølge en ny rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon WMO og EUs klimaforskere. Samtidig peker prognoser mot at en kraftig El Niño kan være på vei, noe som kan bidra til at globale temperaturer stiger ytterligere de neste årene.
Rapporten beskriver et år preget av intense hetebølger både på land og i havet, store skogbranner, markant bretilbakegang og omfattende tørke i flere regioner. Ifølge WMO var 2025 det varmeste året som er registrert for Europa, når områder som Grønland og Kaukasus inkluderes i definisjonen. EUs Copernicus-program, som bruker en avgrensning uten disse områdene, plasserer 2025 som det nest eller tredje varmeste året som er målt.
Avhengig av hvilke datasett som brukes, hadde opptil 99 prosent av Europa temperaturer over normalen i 2025. Samantha Burgess, visedirektør i Copernicus’ klimatjeneste, sier rapporten markerer første gang nesten hele kontinentet opplevde over gjennomsnittet høye årstemperaturer.
Funnene kommer samtidig som WMO og andre fagmiljøer forventer at El Niño utvikler seg senere i år. El Niño er et naturlig klimamønster som ofte forsterker effektene av menneskeskapt global oppvarming, og kan bidra til at temperaturen globalt presses opp.
– Hvis du husker, var 2024 det varmeste året som er registrert, og det var på grunn av El Niño, sa WMO-sjef Celeste Saulo til journalister mandag, samtidig som hun understreket at man vil avvente til mai for å se om El Niño utvikler seg til en sterkere hendelse.
Både WMO og britiske Met Office har tidligere signalisert at den kommende El Niño kan bli uvanlig kraftig, tidvis omtalt som en super El Niño. Ifølge Met Office kan dette bli den sterkeste El Niño-hendelsen så langt dette århundret.
El Niño slår ulikt ut fra år til år, og kan påvirke nedbørsmønstre og tørke forskjellig i ulike deler av verden. Men fenomenet bidrar som regel til høyere global temperatur, og den største effekten merkes ofte året etter.
Noen analyser antyder allerede at 2026 kan ende som verdens nest varmeste år som er målt. For Europa var den siste vinteren blant de kaldeste på flere år, men temperaturene har igjen steget. Mars ble kontinentets nest varmeste mars noensinne, ifølge Copernicus.
Rapporten slår også fast at 2025 ble Europas verste skogbrannsesong som er registrert, både målt i nedbrent areal og i klimagassutslipp fra brannene. I tillegg var havtemperaturene rundt Europa de høyeste som er målt for fjerde år på rad.
2025 var samtidig blant de tre tørreste årene siden tidlig på 1990-tallet. Breer over hele kontinentet mistet masse, og Grønlands innlandsis krympet med 139 gigatonn. Burgess beskriver det som en reduksjon tilsvarende at 100 olympiske svømmebasseng forsvinner hver eneste time.
Samlet sett har Europa blitt om lag 2,5 grader varmere enn i førindustriell tid, ifølge rapporten. Det er en raskere oppvarming enn det globale snittet på rundt 1,4 grader. Forskerne peker på flere årsaker, blant annet geografi og endrede værmønstre, i tillegg til renere luft og mindre snødekke som gjør at mindre solstråling reflekteres tilbake til verdensrommet.
Rapporten finner også at arealet i Europa som opplever vinterdager med minusgrader er på vei ned som følge av klimaendringer.
– At Europa varmes opp dobbelt så raskt som andre kontinenter er bekymringsfullt, og vi må handle ut fra dette, sa Dušan Chrenek, en senior tjenestemann i EU-kommisjonens klimaavdeling, til journalister mandag. – Vi må få til en omstilling som gjør Europa langt bedre forberedt og mer robust mot klimaeffekter.
