Europeiske ledere unngikk torsdag å gi konkrete militære løfter om å løse krisen i Hormuzstredet, selv om Donald Trump har økt presset på Nato-allierte om å ta en mer aktiv rolle.
I en digital samtale med 41 land, ledet av Storbritannia, ble Iran kritisert for å forsøke å «holde verdensøkonomien som gissel». Deltakerne diskuterte nye sanksjoner og lovet å øke det diplomatiske presset for å få åpnet den viktige sjøruten igjen.
Møtet samlet representanter fra blant andre EU, Frankrike, Tyskland, Bahrain, De forente arabiske emirater og Canada. Likevel ble det tydelig at flere av landene Trump ønsker mest handling fra, vil se en våpenhvile før de vurderer å gå lenger med militære tiltak.
Samtalen kom få dager etter at den amerikanske presidenten ba Nato-land om å «ta ledelsen» og sende krigsskip inn i stredet. Irans blokkering, som beskrives som en gjengjeldelse i den pågående konflikten, har bidratt til en global energikrise.
En britisk oppsummering av møtet viser at deltakerne ble enige om å øke det internasjonale presset, blant annet gjennom FN, for å sende «klare og koordinerte budskap» til Iran om å tillate fri gjennomfart gjennom Hormuzstredet. Landene avviser også at det innføres avgifter eller «toll» for skip som forsøker å passere.
Det ble samtidig varslet at deltakerne vil vurdere «koordinerte økonomiske og politiske tiltak, som sanksjoner» dersom stredet forblir stengt. I tillegg ble det diskutert tiltak som kan styrke markedets og rederienes tillit, blant annet bedre informasjonsdeling med skipsoperatører og bransjeorganisasjoner.
Den 90 minutter lange samtalen avdekket likevel tydelig motvilje mot å sette inn militærmakt mens krigen pågår.
Storbritannias utenriksminister Yvette Cooper, som ledet møtet, sa at hun vil samle militære planleggere for å se på hvordan landene kan koordinere «kollektive defensive militære kapasiteter», inkludert oppdrag for minerydding. Samtidig understreket hun at dette først blir aktuelt «når konflikten roer seg». Arbeidet med en mer konkret etterkonflikt-planlegging skal etter planen starte med et innledende møte tirsdag.
Tyskland fastholdt at landet er åpent for å bidra til å sikre stredet så snart kampene tar slutt.
Frankrikes president Emmanuel Macron gikk lenger og advarte mot at en militær operasjon for å «frigjøre» Hormuzstredet ikke vil være realistisk.
– Det finnes de som argumenterer for å frigjøre Hormuzstredet med makt gjennom en militær operasjon, en posisjon som noen ganger uttrykkes av USA, sa Macron under et besøk i Sør-Korea.
– Det er urealistisk fordi det vil ta uforholdsmessig lang tid og utsette alle som krysser stredet for kysttrusler fra Irans revolusjonsgarde, som har betydelige ressurser, samt ballistiske missiler og en rekke andre risikoer, fortsatte han.
Deltakerne ble også orientert om omfanget av forsynings- og transportproblemene. Normalt passerer rundt 150 tankskip gjennom Hormuzstredet hver dag, men tallet skal nå være redusert til bare 10–20.
Møtet falt sammen med en bredere diplomatisk innsats for å få åpnet stredet. Frankrike skal blant annet ha rådgitt Bahrain i arbeidet med et forslag til resolusjon i FNs sikkerhetsråd som kan gi juridisk grunnlag for å åpne farvannet med makt om nødvendig.
Bruk av makt med hjemmel i kapittel 7 i FN-pakten er omstridt. En EU-diplomat opplyste at den nyeste teksten har støtte fra Storbritannia, men ikke fra Frankrike, som tidligere var involvert i arbeidet sammen med Bahrain.
For at en slik resolusjon skal vedtas, må alle de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet støtte den, inkludert Russland og Kina. EU-diplomaten uttrykte tvil om at Russland vil støtte et slikt tiltak, gitt landets forhold til Iran.
En høytstående tjenesteperson fra et EU-land som deltok i samtalen i London, sa at de var imponert over Storbritannias innsats for å samle koalisjonen.
– Det var et godt møte, men det er tidlig, sa vedkommende.
– Politisk press på Iran er nøkkelen. Iranerne tror de har en sterk hånd fordi de kan stenge sjørutene, men det har de egentlig ikke, la tjenestepersonen til.
I etterkant har det også vært signaler om hvilke tiltak som kan vurderes dersom situasjonen forverres. Ifølge opplysninger fra deltakerland er det blant handlingene som omtales som mulige, å svekke missilanlegg som brukes av Teheran til å angripe skip i stredet.
