EU og Australia har fullført forhandlingene om en frihandelsavtale som kan øke handelsvolumet betydelig de neste årene. Avtalen ble kunngjort i Canberra av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som tirsdag møtte Australias statsminister Anthony Albanese for å formelt besegle enigheten.
Signeringen kommer etter at et tidligere forsøk på å få på plass en avtale brøt sammen i 2023. Under besøket i Australia understreket von der Leyen at avtalen er viktig for å gjøre økonomiene mer robuste i møte med uforutsigbare kriser.
– Ingen av oss er immune mot sjokkene, både geopolitiske og økonomiske, som krigen i Iran bringer til våre befolkninger, sa von der Leyen.
Hun la til at avtalen også er ment å sende et tydelig signal om Europas handelspolitikk.
– Når det gjelder handel, er Europa åpent for business, sa hun til det australske parlamentet.
Bakgrunnen for at EU og Australia tok opp igjen samtalene, er blant annet økt global handelsuro. Etter at USAs president Donald Trump har innført tolltiltak mot allierte, har Brussel og Canberra arbeidet for å styrke samarbeidet gjennom en ny avtale.
EU-kommissær for handel, Maroš Šefčovič, som var til stede i Canberra i forbindelse med signeringen, pekte på at avtalen bygger på et felles ønske om regelstyrt handel.
– Vi sender et sterkt signal om at vi foretrekker lave tollsatser – eller i dette tilfellet: ingen tollsatser – og at vi ønsker å jobbe med regelbaserte mekanismer, sa Šefčovič.
Sensitive varer var siste hinder
Tilgangen til europeiske markeder for australsk storfekjøtt og sauekjøtt, samt produkter som sukker, ris og enkelte meierivarer, var blant de mest krevende punktene i sluttfasen av forhandlingene.
Partene skal etter det som er kjent ha blitt enige om at Australia kan eksportere mellom 30.000 og 35.000 tonn storfekjøtt til Europa årlig. Til sammenligning ligger dagens nivå på 3.389 tonn.
Strid om produktnavn og geografiske betegnelser
Albanese antydet også at Australia fikk gjennomslag på deler av diskusjonen om geografiske betegnelser. Det kan gi australske produsenter større mulighet til å fortsette å bruke navn som feta, halloumi og Parmesan.
Spørsmålet har vært politisk følsomt, blant annet fordi europeiske miljøer i Australia har argumentert for at tradisjonelle produktnavn også er en del av kulturarven deres.
– Enten det er grekere som kommer hit og lager feta, eller italienere som kommer og lager Parmesan, eller folk fra Øst-Europa som lager Kransky-pølser, så er det en forbindelse til Europa. Det er en del av vår styrke, sa Albanese.
Samtidig skal Australia forplikte seg til å beskytte navnene på 165 europeiske matprodukter og 237 typer brennevin. Partene ble også enige om å modernisere en eksisterende vinavtale. Denne omfatter 50 nye betegnelser og inkluderer også prosecco.
Tollkutt og bedre markedsadgang
Šefčovič framhevet at avtalen skal gi fordeler for landbrukssektoren, og at mange varer får tollreduksjon fra første dag.
– Jeg mener vi bringer veldig gode nyheter til våre bønder, sa han, og viste til at blant annet vin, musserende vin, sjokolade, sukker, konfekt, iskrem, enkelte frukter og grønnsaker og mange bearbeidede landbruksprodukter skal få tollsatser redusert til null fra starten.
For ost, som omtales som mer sensitivt for Australia, skal tollene fases ut over tre år. Šefčovič pekte samtidig på at EU allerede har et overskudd i handelen med landbruks- og matvarer til Australia på 2,3 milliarder euro.
I 2024 eksporterte EU varer til Australia for 37 milliarder euro og tjenester for 28 milliarder euro. EU-kommisjonen anslår at avtalen vil fjerne toll på nesten alle EU-varer og mange tjenester, og at handelen samlet kan øke med rundt en tredel i løpet av ti år.
Kritiske mineraler og bilavgift
Et viktig punkt for EU er enklere tilgang til Australias naturressurser og bedre rammer for europeiske investeringer i australsk gruvedrift og foredling.
– Australia har nesten alle de kritiske mineralene vi trenger, sa Šefčovič.
Von der Leyen beskrev også et nytt partnerskap med Australia som avgjørende for EU, blant annet for å redusere risikoen for for stor avhengighet av leveranser fra Kina.
– Det er nettopp derfor vi trenger hverandre, sa hun.
EU skal i tillegg ha fått et løfte fra Australia om å heve grensen for landets luksusbilavgift med nær 50 prosent. I dag ilegges en avgift på 33 prosent for utenlandsproduserte biler over 80.000 australske dollar, eller 92.000 for mer drivstoffeffektive modeller. Ifølge Šefčovič skal terskelen økes til 120.000 australske dollar.
