Etter flere uker med svakhet klatret bitcoin nylig tilbake over 70.000 dollar. Det fikk optimistene til å hente fram det velkjente kallenavnet «digitalt gull» og peke på at verdens største kryptovaluta har steget selv mens geopolitisk uro har preget markedene, blant annet knyttet til spenninger mellom USA og Iran.
Tirsdag 17. mars var bitcoin oppe rundt 76.000 dollar. Det er klart høyere enn nivåene rundt 60.000 dollar i begynnelsen av februar, men fortsatt langt under toppnoteringen som ble registrert i oktober 2025 på 126.000 dollar. Oppgangen viste seg samtidig vanskelig å holde på, og kursen falt raskt noen tusen dollar fra toppnivået.
Flere analytikere beskriver de siste bevegelsene som et solid kortsiktig oppsving fra bunnnivåene rundt 60.000 dollar. Tolkningen er at det kan være et midlertidig «rekyll» innenfor en bredere nedtur, heller enn starten på et nytt og varig bullmarked.
Utviklingen får heller ikke drahjelp av pengepolitikken i USA. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har holdt renten på et nivå som fortsatt oppfattes som høyt, og signalene tyder ikke på at en rask lettelse i pengepolitikken ligger like rundt hjørnet, blant annet på grunn av krigen i Midtøsten og vedvarende inflasjonsbekymringer.
Tekniske analytikere peker på at et stabilt brudd og etablering over 74.000 dollar kan åpne for videre oppgang, i ytterste konsekvens opp mot 100.000 dollar. For å komme dit må kursen imidlertid gjennom et motstandsområde som ofte trekkes fram mellom 80.600 og 85.000 dollar.
På nedsiden vurderes situasjonen som mer sårbar dersom prisen faller og blir liggende under 68.000 dollar. I et mer pessimistisk scenario nevnes en mulig nedgang mot 47.000 dollar, dersom dagens markedsstruktur vedvarer.
Uklare signaler fra kryptomarkedet
Samtidig kommer det blandede tegn fra kryptomarkedet. Siden oktober 2025 skal det ha blitt trukket om lag 37 milliarder dollar ut av såkalte «whale»-lommebøker, altså investorer som sitter på mer enn 10.000 bitcoin.
Bitcoin-baserte ETF-er har også hatt store bevegelser: først netto uttak på rundt 4 milliarder dollar over fem uker, deretter netto innskudd på om lag 3 milliarder dollar de siste tre til fire ukene. Den siste utviklingen tolkes av noen som at investorer forsøker å kjøpe på lavere nivåer.
Selv om bitcoin fortsatt får mest oppmerksomhet, blir den i økende grad sett som del av et bredere økosystem av digitale aktiva, der andre kryptovalutaer også spiller en viktig rolle og konkurrerer om kapital og interesse.
Minerne presses og vender seg mot kunstig intelligens
Også bitcoin-minerne møter nye rammevilkår. Kostnadene ved utvinning beskrives som relativt høye, noe som bidrar til at flere aktører diversifiserer. For enkelte blir datasentrene i økende grad brukt til kunstig intelligens og drift av AI-relaterte tjenester.
Ifølge anslag kommer allerede 30 prosent av inntektene til børsnoterte utvinningsselskaper fra AI-sektoren, og innen utgangen av året ventes andelen å kunne øke til 70 prosent.
Citigroup justerer ned, men ser fortsatt oppside
Citigroup kommer med både gode og dårlige nyheter for dem som har tro på bitcoin. Banken har nedjustert sitt 12-måneders kursmål. Begrunnelsen er blant annet tregere fremdrift i amerikansk regulering, svakere nettverksaktivitet og lavere forventninger til kapitalinnstrømming i ETF-er.
Samtidig ligger selv det nedjusterte målet over dagens nivåer: Citigroup har redusert forventningen fra 143.000 til 112.000 dollar. Banken skisserer også ytterpunkter. I et optimistisk scenario anslås 165.000 dollar, særlig dersom populariteten til bitcoin-ETF-er øker. I et mer negativt scenario, preget av svak makro og mulig resesjon, trekkes 58.000 dollar fram.
Citigroup peker på at lovregulering i USA kan bli en nøkkelfaktor fremover. Forslaget CLARITY Act har passert Representantenes hus og behandles i Senatet, der politikerne fortsatt diskuterer konkurrerende forslag. Målet er å innføre tydeligere regler for klassifisering av digitale aktiva og avklare hvilke myndigheter som får tilsynsansvar.
Ved å definere token-kategorier og etablere registreringsrammer for børser er hensikten også å redusere regulatorisk usikkerhet. Det kan skape forhold som mange institusjonelle investorer har ventet på før de i større grad går inn i markedet. Sannsynligheten for at et slikt regelverk vedtas, anslås til over 60 prosent.
Strategy bygger gigantbeholdning
En stadig viktigere aktør i bitcoin-markedet er Strategy, tidligere kjent som MicroStrategy, som har gjort oppbygging av bitcoin-beholdning til en sentral del av strategien. Selskapet oppgis å sitte på 738.731 bitcoin og trenger ytterligere 261.269 for å nå målet om én million innen utgangen av 2026.
Lykkes planen, vil det tilsvare nær 5 prosent av den totale maksimale tilgangen på 21 millioner bitcoin. Det vil i så fall gjøre Strategy til den største institusjonelle eieren av bitcoin globalt. Selskapets leder Michael Saylor har tidligere antydet at når en slik markedsandel nås, kan bitcoin på sikt stige helt til én million dollar.
Siden selskapet innførte en bitcoin-basert «treasury»-strategi i august 2020, skal Strategy i snitt ha kjøpt rundt 10.700 bitcoin i måneden, tilsvarende omtrent 128.000 i året. I år har kjøpstakten vært høyere, og beholdningen skal allerede ha økt med 64.948 bitcoin.
Selskapet understreker at det har et langsiktig perspektiv, og at bitcoin er ment å være hovedreserven i kapitalstrukturen, ikke et spekulasjonsobjekt for raskt salg.
Kan halveringen miste betydning?
Noen analytikere mener de store og jevnlige kjøpene fra Strategy kan påvirke den tradisjonelle fireårssyklusen knyttet til halvering. Halvering innebærer at tempoet i utstedelsen av nye bitcoin kuttes i to, og at belønningen til minere for å legge til nye blokker også reduseres tilsvarende.
Siste halvering skjedde våren 2024. Etter dette kom en oppgangsperiode, før markedet senere beveget seg inn i en svakere fase. Resultatet er at bitcoin nå handles rundt nivåene fra for to år siden, selv om prisen for få måneder siden var nær dobbelt så høy som i dag.
Det kan likevel ikke utelukkes at dersom én aktør over tid er i stand til å kjøpe flere bitcoin enn minerne produserer, kan halveringen få mindre betydning som tilbudsfaktor. Da kan fremtidige store kursbevegelser i større grad avhenge av hvor mye Strategy fortsetter å akkumulere, snarere enn av neste planlagte halvering i 2028.
Jacek Brzeski
