I 2024 hadde 17 300 personlige skogeiere positiv næringsinntekt fra skogbruket. Den gjennomsnittlige skoginntekten var 88 000 kroner, noe som tilsvarer en økning på 17 prosent fra året før.
Økningen henger sammen med høyere tømmerpriser. Samtidig vil ikke skoginntektene nødvendigvis følge tømmerprisene like raskt, blant annet fordi ordninger som tømmerkonto kan fordele overskudd over flere år.
Buskerud og Innlandet hadde de høyeste inntektene
Skogeiere i Buskerud og Innlandet hadde den høyeste gjennomsnittlige næringsinntekten fra skogbruket i 2024. For skogeiere med positiv skoginntekt var gjennomsnittet 129 000 kroner i Buskerud og 127 000 kroner i Innlandet.
Tallene gjelder personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruket. Når en skogeiendom eies av et sameie eller av ektefeller, velges en referanseeier. Det er i praksis den med størst eierandel, og deretter høyest alder, som legges til grunn.
De fleste ligger under gjennomsnittet
Flertallet av skogeierne har relativt små eiendommer. 70 prosent av skogeierne med positiv næringsinntekt eier under 1 000 dekar produktiv skog. I denne gruppen var gjennomsnittlig skoginntekt 55 000 kroner i 2024.
I den andre enden av skalaen finner vi de største eiendommene. Skogeiere med mer enn 20 000 dekar produktiv skog hadde i snitt 1,26 millioner kroner i næringsinntekt fra skogbruket.
Inntekt kan også føres på ektefelle, samboer eller partner
En del av næringsinntekten fra skogbruket blir fordelt på ektefeller, samboere og partnere. I 2024 ble 144 millioner kroner inntektsført på denne måten. For eiendommer der referanseeieren hadde positiv skoginntekt, utgjorde dette i gjennomsnitt 8 300 kroner.
Dette betyr at den samlede næringsinntekten fra selve skogeiendommene kan være høyere enn inntekten som framkommer på referanseeieren alene.
Skogfond kan dempe den skattbare inntekten
Skogeiere avsetter deler av bruttoverdien av tømmeret til skogfond. I 2024 ble det i gjennomsnitt satt av 15 prosent til skogfondkonto. Beløpet inntektsføres ikke før det tas ut og brukes til investeringer i skogbruket.
I inntektsåret 2024 ble det totalt utbetalt 724 millioner kroner fra skogfondkontoer til finansiering av ulike tiltak. Når midlene brukes til investeringer som planting og ungskogpleie, regnes bare 15 prosent av uttaket som skattbar inntekt, mens 85 prosent er fritatt for beskatning. Dermed bidrar skogfondordningen til å redusere den skattbare næringsinntekten fra skogbruket.
Skoginntekt var i snitt 8 prosent av bruttoinntekten
For skogeiere med positiv skoginntekt utgjorde næringsinntekt fra skogbruket i gjennomsnitt 8 prosent av bruttoinntekten i 2024. Den gjennomsnittlige bruttoinntekten i denne gruppen var 1,1 millioner kroner, og de betalte i snitt 290 000 kroner i skatt.
Tømmerkonto kan jevne ut inntekten mellom år
Tømmerkonto erstattet den tidligere ordningen med gjennomsnittsligning fra 2017. Årlig overskudd fra skogbruksvirksomhet føres på en tømmerkonto, og minst 20 prosent av positiv saldo skal inntektsføres hvert år. Dersom saldoen er negativ, kan inntil 20 prosent fradragsføres.
Ordningen gjør det mulig å fordele overskudd fra skogbruket over flere år, noe som kan påvirke hvor raskt inntektsøkninger slår ut i den skattbare næringsinntekten.
Når regnes skogbruket som virksomhet?
For mindre skogeiendommer kan inntekt i noen tilfeller beskattes som kapitalinntekt, avhengig av om aktiviteten oppfyller kriteriene for å regnes som virksomhet. Eiendommer med tilvekst under 100 kubikkmeter per år vil normalt ikke bli ansett som virksomhet. Er tilveksten over 200 kubikkmeter per år, er kriteriene nesten alltid oppfylt.
Når den årlige nyttbare tilveksten ligger mellom 100 og 200 kubikkmeter, må det gjøres en konkret vurdering. Skogeiendommer som ikke regnes som virksomhet, inngår ikke i statistikken som omtales her.
