Europeiske statsobligasjoner er kommet under kraftig press etter at ny uro rundt inflasjon og energipriser har fått sentralbankene til å signalisere en strammere rentebane. Markedsaktører beskriver situasjonen som en «perfekt storm», der krigen i Iran bidrar til å løfte avkastningskravene og øke volatiliteten i obligasjonsmarkedene.
Torsdag lot Bank of England styringsrenten stå uendret på 3,75 prosent. Den europeiske sentralbanken holdt også renten i ro, samtidig som beslutningstakerne vektla usikkerheten knyttet til økonomiske ringvirkninger av stigende energikostnader.
I Storbritannia skjøt rentene i markedet opp. Avkastningen på 10-årige britiske statsobligasjoner, gilts, steg med over 13 basispunkter til 4,871 prosent, før den senere falt noe tilbake. Det var et nytt toppnivå for de siste 52 ukene. Avkastningen på 2-årige gilts, som gjerne reagerer sterkere på renteutsikter, hoppet først 39 basispunkter i det som ble omtalt som den største økningen siden perioden rundt Liz Truss’ minibudsjett i september 2022. Senere lå den rundt 27 basispunkter høyere, på 4,378 prosent.
I Frankrike, Tyskland og Italia var salgsbølgen mindre dramatisk, men også der steg rentene på statsobligasjoner.
Strategier i markedet peker på at Bank of Englands beslutning, som ble fattet enstemmig, i praksis har dempet håpet om ytterligere rentekutt i år. Flere mener dette har endret renteutsiktene betydelig på kort tid, sammenlignet med stemningen for bare et par uker siden.
Taktisk posisjonering
Ed Hutchings, analysesjef for renter i Aviva Investors, mener sannsynligheten for at Bank of England kan komme til å heve renten de kommende månedene har økt.
– Med dette i bakhodet kan vi, fra et kapitalallokeringsperspektiv, begynne å se at investorer taktisk øker vektingen i gilts på kort sikt, med minst én renteheving ventet senere i år slik situasjonen er nå, sier Hutchings.
Matthew Amis, investeringsdirektør med ansvar for renteforvaltning i Aberdeen Investments, beskriver utviklingen som en «perfekt storm» for europeiske statsobligasjoner.
– Energipriser som skyter i været og at Bank of England åpner døren for mulige rentehevinger, har fått gilts til å hoppe kraftig. Tyske statsobligasjoner er det rolige hjørnet i stormen, men presses likevel mot 3 prosent på grunn av lignende inflasjonsfrykt, sier Amis.
Han mener både britiske og tyske statsobligasjoner i større grad priser inn en langvarig konflikt enn mange andre markeder, og at investorene først og fremst fokuserer på risikoen for et inflasjonsløft. Samtidig mener han at markedene i mindre grad har tatt inn over seg den potensielt negative effekten på økonomisk vekst.
For den europeiske sentralbanken kan neste steg nå bli en renteheving, ifølge Simon Dangoor, nestleder for investeringer innen obligasjoner og leder for makrostrategier i obligasjonsforvaltningen i Goldman Sachs Asset Management.
– Rådet er tydelig følsomt for oppsiderisiko i inflasjonen, men vil trolig vurdere mulige andre-runde-effekter før det tas en beslutning. En renteheving er derfor mulig senere i 2026, men ECB er klare til å handle tidligere dersom situasjonen forverres, sier Dangoor.
Energi som drivkraft
Energiprisene fortsatte oppover torsdag. Brent-olje, den internasjonale referansen, var oppe i 111,10 dollar fatet, en oppgang på 3,5 prosent. Også gassprisene ble handlet høyere.
Europa har forsøkt å gjøre energimiksen mer robust etter prissjokket i 2022, utløst av Russlands invasjon av Ukraina. Likevel er kontinentet fortsatt nettoimportør av både olje og gass, noe som gjør regionen sårbar når energipriser stiger brått.
Chris Beauchamp, sjefanalytiker i IG, mener obligasjonsrentene nå reagerer på et stadig mørkere bakteppe for global økonomi.
– Rentene våkner til den økonomiske «Dunkirk»-situasjonen som den globale økonomien står overfor på grunn av krigen i Iran. Investorer vil kreve høyere lånekostnader fra land i hele Europa når utsiktene blir svakere. Og dette er med Brent på rundt 110 dollar, sier Beauchamp.
Amis peker samtidig på at et raskt og reelt fall i spenningene kan endre bildet. Da kan statsobligasjoner igjen fremstå mer attraktive, og forventningene om rentehevinger som nå prises inn for resten av 2026, kan snu raskt.
– Men akkurat nå, uten noen tydelig slutt i sikte og med sentralbanker som børster støv av «ting vi gjorde feil i 2022»-manualen, vil europeiske statsobligasjoner være et volatilt sted, sier han.
Nicholas Brooks, leder for økonomisk og investeringsmessig analyse i ICG, mener likevel at rentehoppet kan bli kortvarig. Han peker på at olje trolig må holde seg over 100 dollar i en lengre periode før ECB seriøst vurderer å heve renten, og antyder at sentralbanken i stedet kan komme til å holde renten uendret.
– Selv om vedvarende høyere energipriser sannsynligvis vil forsinke rentekutt fra Fed og Bank of England, mener vi at begge sentralbankene har rom for å kutte renter i andre halvdel av året, sier Brooks.
Han legger til at usikkerheten er stor, men at et hovedscenario fortsatt kan være at energiprisene roer seg i ukene og månedene som kommer, og at obligasjonsrentene dermed faller fra dagens nivåer.
