Motorveiene i USA kan være farlige, særlig når mørket faller på. Begrenset sikt gjør det vanskeligere å oppdage hindringer, lese veimerking og vurdere avstand, og utfordringene blir ofte større i vinterhalvåret.
I flere delstater jobbes det derfor med tiltak som skal gjøre trafikken tryggere etter mørkets frembrudd. Mange steder handler det om bedre belysning og tydeligere merking, men enkelte prosjekter går lenger og tester helt nye løsninger.
Et av forslagene som nå får oppmerksomhet, er å bruke selvlysende maling på veibanen. Ideen er enkel: Hvis veimerking og viktige linjer kan lyse i mørket, kan det bli lettere å holde riktig kjørebane og oppdage kritiske punkter på veien, spesielt på strekninger med lite eller ingen gatebelysning.
Konseptet er ikke helt nytt internasjonalt. Lignende forsøk har tidligere blitt prøvd i blant annet Malaysia og Nederland, med varierende erfaringer. En av de store utfordringene har vært hvordan malingen oppfører seg når den blir utsatt for regn, slaps og snø.
Nå jobber University of Utah sammen med Utah Department of Transportation med å utvikle en variant som skal tåle krevende vær. Prosjektet tar utgangspunkt i lysende fosforer som kan lagre lys og avgi det gradvis i mørket, men med en ny beskyttelse som skal hindre at stoffene lekker ut i miljøet.
Ifølge utviklerne har problemet tidligere vært at materialer som gir den selvlysende effekten kan avgi sjeldne jordartsstoffer når malingen blir våt eller ligger under vann. For å redusere risikoen er det utviklet et spesialtilpasset polymerbelegg rundt de keramiske fosforene, som skal fungere som en barriere mot lekkasje.
Selv om teknologien beskrives som lovende, er den foreløpig ikke tatt i bruk på ordinære veistrekninger. Utah Department of Transportation vurderer muligheten, men prosjektet skal fortsatt gjennom innledende faser før eventuelle pilotstrekninger kan bli aktuelle.
Hvis forsøket etter hvert blir realisert og gir gode resultater, kan Utah bli en av delstatene som setter en ny standard for sikrere kjøring i mørket. Samtidig gjenstår det å se om løsningen fungerer like godt i praksis som den gjør i laboratoriet, spesielt gjennom en hel vintersesong med vått og kaldt vær.
