EU-kommisjonen har startet to åpne offentlige høringer og innhenter samtidig dokumentasjon for å forberede EUs klimapolitiske rammeverk for perioden etter 2030. Arbeidet handler særlig om hvordan nasjonale klimamål og mulige fleksibilitetsordninger bør utformes, samt om EU skal bruke internasjonale karbonkreditter.
Høringene er åpne til 4. mai og skal danne grunnlaget for lovforslag som etter planen legges frem i siste kvartal 2026.
I juli 2025 foreslo EU-kommisjonen en endring av den europeiske klimaloven for å innføre et juridisk bindende mål om å kutte netto klimagassutslipp med 90 prosent innen 2040, sammenlignet med nivået i 1990. I desember 2025 ble Europaparlamentet og Rådet enige om en foreløpig avtale som støtter dette målet.
Avtalen legger grunnlaget for å oppdatere EUs klimapolitiske rammeverk for det neste tiåret. Endringen innebærer også nye virkemidler som skal bidra til å nå 2040-målet.
Nasjonale klimamål under regelverket for innsatsfordeling og LULUCF-regelverket utløper i 2030. Nå skal høringen vurdere hvilken rolle nasjonale mål og fleksibilitet bør ha etter 2030. Målet er å opprettholde sterke insentiver for utslippskutt og opptak av karbon, i tråd med 2040-målet.
Innspillene skal blant annet belyse hvordan fremtidige EU-regler kan utformes slik at de oppleves som rettferdige, er økonomisk gjennomførbare og tar hensyn til ulike nasjonale utgangspunkt, samtidig som de sikrer at klimamålene nås.
Høringene ser også på rollen til karbonopptak og hvordan land kan få mer fleksibilitet og støtte fra EU, slik at alle regioner og sektorer kan bevege seg i retning av klimanøytralitet.
Den foreløpige avtalen om den europeiske klimaloven åpner for bruk av internasjonale karbonkreditter av høy kvalitet for å bidra til å oppfylle 2040-målet, med oppstart fra 2036.
Disse kredittene kan utgjøre opptil 5 prosent av EUs netto utslipp i 1990. Det innebærer at innenlandske netto utslippskutt må nå 85 prosent innen 2040 sammenlignet med 1990-nivået. Høringene ber om innspill til hvordan slike kreditter eventuelt bør brukes, og hvordan ordningen bør utformes for å sikre kvalitet og troverdighet.
Avtalen åpner også for en pilotfase i perioden 2031–2035, som skal bidra til å utvikle et marked for internasjonale karbonkreditter med høy kvalitet.
Parallelt med disse høringene pågår det allerede en egen offentlig høring og innhenting av dokumentasjon knyttet til den planlagte revisjonen av Governance Regulation. Dette regelverket omtales som den juridiske ryggraden i Energiunionen og er en sentral ramme for å levere EUs klima- og energimål.
