EU-kommisjonen vil legge frem et forslag i løpet av «dager» for å styrke reserven i EUs karbonmarked, samtidig som det arbeides med et nytt fond på 30 milliarder euro for å hjelpe industrien med å kutte utslipp. Utspillene kommer etter press fra flere EU-land som vil begrense hvordan CO2-prisen slår ut på strømregningen.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen sier Kommisjonen vil jobbe med en kombinasjon av raske tiltak og mer strukturelle endringer for å få ned de høye energiprisene. Målet er å kunne påvirke alle delene av strømregningen, fra skatter og avgifter til kostnader knyttet til karbonprising.
To konkrete endringer i EUs kvotesystem, ETS, skal komme i løpet av de nærmeste dagene, sa von der Leyen på en pressekonferanse etter torsdagens toppmøte mellom EU-lederne. ETS innebærer at fabrikker og kraftprodusenter må kjøpe en kvote for hvert tonn CO2 de slipper ut.
Det ene grepet handler om å oppdatere såkalte referanseverdier som avgjør hvor mange gratiskvoter ulike industrisektorer kan få. Det andre er et forslag om å «øke slagkraften» til Market Stability Reserve, mekanismen som regulerer tilgangen på kvoter i markedet og dermed kan påvirke prisnivå og svingninger.
På mellomlang sikt pekte von der Leyen på den planlagte gjennomgangen av ETS, samt en ny ordning hun omtaler som en «ETS-investeringsboost» som skal gi økonomisk støtte til industrien.
– Dette vil ha et budsjett på rundt 30 milliarder euro, finansiert av 400 millioner ETS-kvoter, sa hun. – Målet er å finansiere prosjekter for avkarbonisering, etter førstemann-til-mølla-prinsippet, med særlig vekt på EU-land med lavere inntektsnivå.
I konklusjonene fra toppmøtet ber EU-lederne Kommisjonen gjennomføre ETS-gjennomgangen senest innen juli 2026. Hensikten er å redusere volatiliteten i karbonprisen og dempe effekten på strømprisene, samtidig som ETS fortsatt skal ha en sentral rolle i klimapolitikken.
Den endelige teksten fra møtet inneholder også en oppfordring til Kommisjonen om å jobbe tett med medlemslandene om midlertidige og målrettede nasjonale tiltak for å få kontroll på de høye energiprisene.
Ifølge diplomater var dette et signal til land som Italia og Polen, som har vist til egne energiforhold, blant annet høy andel fossile energikilder i kraftmiksen, som argument for mer omfattende endringer i ETS.
Da von der Leyen fikk spørsmål om et omstridt italiensk dekret som innebærer støtte til kraftselskaper for å kompensere for ETS-kostnader, understreket hun at medlemslandene har ulike energisystemer.
– Fordi energimiksen er forskjellig i ulike medlemsland, kan man ikke ha én løsning som passer alle, sa hun, og la til at Kommisjonen vil jobbe tett med den italienske regjeringen om tiltakene.
Von der Leyen beskrev ellers toppmøtet som positivt for ETS. Systemet unngikk krav om grunnleggende omlegging, og ble av mange trukket frem som et viktig virkemiddel for å få fart på overgangen til rimeligere, ren energi.
Diskusjonen om strømprisene kan likevel få virkninger som varer i flere år. EU-landene kan være uenige om kortsiktige grep, men deler i stor grad synet om at mer ren kraft er den viktigste langsiktige løsningen. Samtidig bidrar krigsrelaterte hopp i olje- og gasspriser til å forsterke forskjellene mellom land som vil gå raskt frem i det grønne skiftet og land som er mer avventende.
