Den globale energibransjen er i rask endring. Etterspørselen øker, samtidig som presset for å fase ut olje og kull blir sterkere. Nye løsninger dukker opp i høyt tempo, og den siste tiden har usikkerhet og konflikter i Midtøsten også bidratt til å skjerpe fokuset på energisikkerhet og utslippskutt.
Parallelt har avkarbonisering gått fra å være et nisjemål til å bli en omstilling som påvirker hele verdensøkonomien. Fornybar kraft spiller nå en dominerende rolle i Europa, og solkraft er blitt den nest viktigste kraftkilden i EU. Også globalt er trenden tydelig: India har nylig nådd en milepæl der den grønne sektoren utgjør omtrent halvparten av landets installerte kraftkapasitet.
Den økonomiske betydningen er også stor. Den fornybare energisektoren sysselsetter anslagsvis 16,6 millioner mennesker på verdensbasis, noe som overgår sysselsettingen knyttet til tradisjonelle fossile energikilder.
Et viktig vendepunkt kom med Parisavtalen i 2015, der store deler av verden sluttet seg til en felles retning for energiomstillingen. Samtidig har de negative sidene ved oljeavhengighet blitt stadig mer synlige, og behovet for robuste, lokale og utslippsfrie energikilder har fått økt aktualitet.
Investeringene følger etter. I fjor passerte globale investeringer i fornybar energi 2 billioner dollar, noe som viser hvor mye kapital og tid som nå flyttes inn i den nye energirealiteten. Det utvikles også nye teknologier som kan gi strøm og energi på måter som reduserer behovet for tradisjonell nettilknytning.
Et forskerteam ved Universität Jena i Tyskland har nå presentert et system de mener kan få betydning for både ren energi og hydrogenproduksjon. Løsningen beskrives som et nytt type solbatteri som kombinerer egenskaper fra en solcelle og et batteri i én og samme enhet.
Kjernen i teknologien er et vannløselig kopolymer som kan fange og lagre elektroner når materialet utsettes for lys. Deretter kan energien hentes ut ved hjelp av et syresystem og en katalysator som fremmer hydrogenutvikling. Når elektronene og protonene kobles sammen i prosessen, omdannes de til grønt hydrogen.
Forskerne oppgir at systemet er reversibelt. Det betyr at det kan nøytraliseres og tilbakestilles, slik at det på nytt kan lades opp når det utsettes for lys. Poenget er å kunne lagre energi i en kjemisk form og senere frigjøre den som hydrogen ved behov.
Hydrogen pekes ofte på som en nøkkel for å kutte utslipp i deler av økonomien som er vanskelige å elektrifisere direkte, særlig i tungindustri og andre prosesser med høyt energibehov. Hvis slike integrerte systemer kan skaleres, kan de bidra til mer fleksibel og tilgjengelig produksjon av grønt hydrogen.
Hvor stor betydning teknologien kan få i praksis, vil avhenge av faktorer som effektivitet, levetid, kostnader og muligheten for industriell oppskalering. Likevel viser arbeidet ved Universität Jena hvordan nye kombinasjoner av materialteknologi, katalyse og energilagring kan flytte grensene for hva fornybar energi kan brukes til.
