EU-landene kan være dypt uenige om raske grep for å dempe høye strøm- og drivstoffpriser. Likevel vokser en felles erkjennelse fram: På lang sikt er mer fornybar kraft og mindre avhengighet av importert olje og gass den sikreste veien.
Etter at USA og Israel gjennomførte angrep mot Teheran i slutten av februar, har prisene på energi skutt i været. Selv om Europas energiforsyning fortsatt beskrives som trygg, har den nye uroen bidratt til dyrere drivstoff og høyere strømpriser.
I jakten på å håndtere kostnadssjokket har noen regjeringer brukt situasjonen til å gå til angrep på EUs grønne regelverk. Andre har tvert imot pekt på at nettopp dyrere fossile brensler viser hvorfor EU bør forsterke klimainnsatsen. Samlet sett har utviklingen minnet både skeptikere og tilhengere om et grunnleggende problem: Et ressursfattig Europa forblir sårbart for store prissvingninger så lenge olje og gass er en kjerne i energimiksen.
Fra Spania til Polen samler flere regjeringer seg nå om budskapet om at Europa må øke tempoet i overgangen bort fra utenlandske fossile brensler og over til mer innenlandsk, ren kraft.
– Vi lever i et geopolitisk ustabilt miljø. Derfor må vi redusere avhengigheten av importerte fossile brensler, sier Bulgarias miljøminister Julian Popov.
– Vil vi være en oljestat, eller en oljeunion, eller et oljekontinent uten oljeressurser? Det er helt meningsløst. Vi må akselerere elektrifiseringen, legger han til.
Kan gi varig fall i gassforbruket
Den store prisøkningen etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 bidro til et markant og mer varig fall i Europas gassforbruk. Nederlands klima- og miljøminister Stientje van Veldhoven mener situasjonen nå kan gi en lignende effekt.
– Iran-krisen gir et svært sterkt insentiv for alle land til å vurdere bruken av olje og gass, og se hvordan de kan redusere ikke bare den geopolitiske avhengigheten, men også virkningen dette har på økonomien og sosial stabilitet, sier hun.
For USA kan det bety at en av de viktigste kundene blir mindre interessert over tid. Europa er en hovedmottaker av amerikansk flytende naturgass, og Donald Trump har ønsket at europeerne skal kjøpe mer av USAs fossile eksport. Samtidig har angrepene mot Iran bidratt til økte krav i Europa om å gå i motsatt retning.
Mindre enn 2022, men merkbart for økonomien
Denne ukens prissjokk er langt mindre enn energikrisen i 2022, da europeiske gasspriser var oppe i nivåer over 300 euro per megawattime. Nå har prisene ligget rundt 50 euro, mot omtrent 30 euro før konflikten eskalerte.
Likevel er effekten betydelig. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har advart om at prisøkningen på fossile brensler allerede tynger økonomien. Hun har også vist til at EU som følge av utviklingen har brukt flere milliarder euro ekstra på import av fossile brensler, noe hun omtaler som en direkte påminnelse om kostnaden ved avhengighet.
Strid om kort sikt, mer enighet om lang sikt
Når EU-lederne møtes i Brussel, ventes diskusjonene å bli skarpe om hvordan energiprisene best kan håndteres på kort sikt. Men om den langsiktige retningen er flere land i stor grad på linje.
Tysklands miljøminister Carsten Schneider peker på at uroen i Midtøsten på nytt viser hvor viktig det er å bli mindre avhengig av olje og gass, og tar til orde for raskere utbygging av fornybar energi og kraftnett.
Latvias miljøminister Kaspars Melnis uttrykker et lignende syn:
– Hvis vi snakker om energipriser og hva vi kan gjøre, så handler det om å produsere mer og mer av vår egen fornybare energi, sier han.
Mer fornybart demper prisene
EUs satsing på fornybar energi, og i noen land også kjernekraft, bygger på erfaringene fra 2022. EUs energikommissær Dan Jørgensen mener unionen står bedre rustet nå enn under krisen for tre år siden, blant annet fordi andelen fornybar kraft er høyere og energiforsyningen mer diversifisert.
Von der Leyen har også vist til at andelen fornybart i EUs kraftmiks har økt kraftig siden 2021 og nærmer seg halvparten. Fordi gass ofte setter marginalprisen i kraftmarkedet, kan en høyere andel rimelig fornybar produksjon bidra til lavere og mer stabile strømpriser. Erfaringer fra land med mye fornybar kraft tyder på at prisene har steget mindre der enn i land som er mer gassavhengige.
Også mer skeptiske land beveger seg
Det er ikke bare land som tradisjonelt har vært mest positive til grønn omstilling som bruker Iran-krigen som argument for å redusere fossilimporten. Van Veldhoven sier at hun ser at også kolleger som tidligere var skeptiske når klima var hovedbegrunnelsen, nå vektlegger kostnadene og risikoen ved avhengighet av importert energi.
I Polen, der klimapolitikk ofte er politisk betent, har høyere energikostnader samtidig bidratt til økt press for å bygge ut fornybar energi.
– Jeg vil gjøre det klart for alle skeptikere at fornybare energikilder, framfor alt annet, er den mest suverene energikilden for Polen, sier statsminister Donald Tusk.
– Krigen i Iran viser tydelig hvor farlig avhengighet av eksterne energiforsyninger kan være, legger han til.
