Trær har i årtusener gitt oss oksygen. Nå kan de også bli en del av fremtidens gatelys – i form av solcelledrevne installasjoner som kombinerer design og energiproduksjon.
Behovet for mer energi, samtidig som byrom skal være attraktive og funksjonelle, har lenge vært en utfordring. I takt med at fornybarsektoren vokser, dukker det opp stadig flere løsninger som prøver å forene teknologi og estetikk. En av ideene som nå får oppmerksomhet, er såkalte soltrær: konstruksjoner som høster energi fra solen og bruker den til belysning i det offentlige rom.
Solenergi har hatt en kraftig vekst de siste årene og har i flere markeder blitt et naturlig valg for både husholdninger og virksomheter. Utbyggingen av solkraft har skutt fart, og mye av forklaringen ligger i økt politisk press for å kutte utslipp og satse på alternative energikilder. Samtidig har høye strømpriser gjort at mange har sett mot solcellepaneler på taket for å redusere belastningen på privatøkonomien.
Utviklingen skjer dessuten i en tid der geopolitisk uro har bidratt til usikkerhet i energimarkedene. Når tilgangen på olje og tradisjonelle energibærere påvirkes av konflikter og spenninger, blir interessen for mer lokale og fornybare energiløsninger ofte større. Likevel fortsetter innovasjonen innen solkraft uavhengig av svingninger i verdensbildet.
Et område som ofte trekkes frem i diskusjonen om byutvikling, er lysforurensning. Mange byer er sterkt opplyst gjennom hele natten, og det kan påvirke både miljø, dyreliv og menneskers opplevelse av nærmiljøet. Derfor har enkelte designere og teknologimiljøer begynt å utvikle belysningsløsninger som i større grad retter lyset nedover, for å redusere unødvendig strølys.
Blant dem som har jobbet med en slik tilnærming, er designeren Ross Lovegrove. Sammen med belysningsselskapet Artemide og Sharp Solar har han utviklet et solcelledrevet «tre» ment for gater og offentlige områder. Prosjektet er laget for å illustrere møtet mellom natur, kunst og solcelleteknologi, og ble utviklet som installasjoner for Museum für Angewandte Kunst i Wien.
Konstruksjonen består av flere «hoder» med integrerte solceller som forsyner LED-lys. Lyset er utformet for å peke nedover, med mål om å gi funksjonell belysning der den trengs. Selve «stammen» er malt i en grønn fargetone som skal gi mer liv til urbane omgivelser som ofte preges av grå flater. I basen er det plassert tette bokser med batterier, slik at energien kan lagres og brukes til belysning om natten.
Ideen bygger på at inspirasjon fra naturen kan gi nye former for energiproduksjon og samtidig gjøre teknologien mer akseptabel og synlig i bybildet. Spørsmålet er om slike soltrær etter hvert kan bli et vanlig innslag i gater og parker – og om de kan bidra til både lavere energibruk og mindre lysforurensning.
